| dc.description.abstract | Etter flere år med utredninger og debatter står Norge i startgropa for gjennomføring av kommunereformen, 428 kommuner skal bli til 358.
Det er tidligere forsket en del på kommunesammenslåinger i Norge, men primært på hva som påvirker innbyggernes holdning til sammenslåingen og hvordan prosessen bør gjennomføres for å ende med et positivt vedtak i kommunestyrene. Det er imidlertid forsket lite på hvordan de berørte ansatte opplever prosessen og om deres holdninger skiller seg fra ledere i de samme kommunene. Erfaringer fra Danmark og Finland tyder på at ansatte i stor grad påvirkes av hvilke konsekvenser sammenslåingen får for deres stilling, oppgaver, arbeidssted og arbeidsmiljø. Tilgjengelig teori innenfor endringsledelse og omstilling viser samtidig at det er mange rasjonelle årsaker til at ansatte kan respondere med motstand. Eksisterende forskning fra Norge gir ikke noe entydig svar på hvordan ansatte stiller seg til slike omstillingsprosesser. Jeg undersøker derfor følgende problemstilling i oppgaven:
Skiller ansattes holdning til en kommunesammenslåing seg fra innbyggerne for øvrig og i hvilken grad påvirkes ansattes holdning til prosessen av lederansvar, styrkeforholdet mellom kommunene, utdanningsnivå, kjønn og alder?
Problemstillingen er undersøkt gjennom en spørreundersøkelse blant alle ansatte i kommunene Rissa og Leksvik som fra 1.1.2018 slås sammen til Indre Fosen kommune.
Sett i sammenheng med innbyggerundersøkelser og folkeavstemminger viser spørreundersøkelsen at det ikke er nevneverdig forskjell mellom ansatte og innbyggeres holdning til en kommunesammenslåing. Ansatte er svakt positive til sammenslåingen, men kan samtidig fremstå noe likegyldig. Undersøkelsen viser også at det er signifikant forskjell mellom ledere og ansatte, samt mellom ansatte i de to kommunene. Dette gjelder spesielt i oppfattelsen av involvering, informasjon og måten prosessen gjennomføres på. Disse funnene gjør det viktig for prosjektledelsen å hele tiden søke tilbakemeldinger fra begge kommunene og bredt ut i organisasjonen, ikke kun blant ledere og ansatte som er direkte involvert gjennom arbeidsgrupper. Blant de mer overraskende resultatene i undersøkelsen er at menn er signifikant mer skeptiske til endringsprosessen enn kvinner.
Basert på resultater i spørreundersøkelsen og teorigrunnlaget for oppgaven konkluderer jeg med 5 råd til kommuner i sammenslåingsprosess:
8
1. God kompetanse i endringsledelse og tilstrekkelig lederressurser er avgjørende.
2. Forskjell i størrelse mellom kommunene har betydning for prosessen - den største kommunen må være tålmodig og ydmyk.
3. Selv om sammenslåingen møter lite motstand blant de ansatte, kan det være krevende å skape engasjement og begeistring.
4. At ledere og deltakere i arbeidsgrupper opplever god involvering er ingen garanti for at resten av organisasjonen opplever seg tilstrekkelig involvert.
5. Vellykket kommunesammenslåing forutsetter god endringskapasitet. | nb_NO |
