"Between Poetry and Catastrophe" A Study on the Electroacoustic Music of Arne Nordheim

Abstract

Summary of the thesis

For half a century Arne Nordheim (1931–2010) was more or less the face of contemporary music in Norway. He was often controversial, but also an omnipresent figure in the Norwegian whenever new music was being discussed. Although much has been said about Nordheim, most of what has been written about his music is anecdotical in nature.

Ola Nordal’s PhD dissertation «Between Poetry and Catastrophe: a Study of The Electroacoustic Music of Arne Nordheim» is the first larger work that surveys the entire career of Nordheim, and that presents a systematic overview of the composers electronic works – from small-scale incidental music for radio and television dramas in the early 1960s, to large-scale electroacoustic concert works and sound installations in the early 2000s.

In particular Nordal gives attention to the works composed in Studio Experymentalne in Warsaw in the late 1960s; Ode til lyset, Warszawa, Poly-Poly, Pace, Colorazione and Solitaire. Nordal also covers the early phase of Nordheim’s electronic work, when he mainly was working in the studio of the Radio Theatre department of the Norwegian Broadcasting Corporation, as well as his comeback as a sort of spiritual grandfather figure for the up and coming generation of Norwegian electronica artists in the late 1990s.

Nordal frames Nordheim’s life and works through a long range of analytical tools and historical perspectives, from sound art theory, electroacoustic music analysis (partly with aid from Lasse Thoresen’s spectromorphological notation system), to more performativity inspired approaches. He presents the first complete list of Nordheims works, which counts 197 compositions. More than half of these contain some sort of electronic element. Nordal also shows how Nordheim can be understood as having several layers of identities – from being the “flagship” of contemporary music within Norway, to be part of a larger “second generation” of electronic music composers in Scandinavia and Europe.

Nordal is giving special emphasis to how the electronic music studios can be understood as unique places that actively shapes the creative work taking place there. The many places Nordheim worked, Warsaw and Oslo in particular, therefore influenced Nordheim’s electronic music in a profound way. It was not just about the available equipment. In this period, production of electronic music was still collaborative effort, so the technical staff of the studio also were important for the finished expression. Nordal has therefore divided Nordheims electronic output into four periods based on where he was working and who he was working with; 1) Early: Oslo (Roger Arnhoff, Viktor Sandal) 1960–1967, 2) Warsaw (Eugeniusz Rudnik) 1967–1974, an intermediate period in Oslo, Warszawa and Stockholm (several) 1975–1983, and 4) late; Oslo (Mats Claesson) 1984–2006. The works produced in Studio Experymentalne together with the sound engineer Eugeniusz Rudnik in the late 1960s are particularly important, both from its standing in the repertoire and in Nordheim’s aesthetic development.

Nordal’s study gives a vital contribution to the understanding of Arne Nordheim and his role in the Norwegian context, and to the growing international literature on the pioneer phase of electronic music – long before this sound world hit the dance floors.

Sammendrag av avhandlingen

I et halvt århundre var Arne Nordheim (1931–2010) selve ansiktet (og håret og brillene) til den norske samtidsmusikken. Få, om noen, forarget og forundret mer når det gjaldt klang og musikk. Få, om noen, var mer til stede i TV, radio og aviser når slike spørsmål ble diskutert. Følgelig har mye blitt skrevet og sagt om Arne Nordheim. Men, slik det gjerne er når det snakkes mye, det meste av dette har en lite presis eller anekdotisk karakter. Delvis var dette Nordheims egen feil. Han var ikke så opptatt av de historiske detaljer. Han var heller, som kunstnere flest, mer konsentrert om sitt neste prosjekt. Det er her Ola Nordals doktorgradsprosjekt kommer inn. Nordals doktorgradsavhandling er den første større arbeid som sammenfatter hele Nordheims karriere, og som presenterer en systematisk oversikt over komponistens elektroniske verk – fra små snutter til NRKs radio- og fjernsynsteater, til større elektroakustiske konsertverk og lydinstallasjoner.

Nordal har særlig lagt vekt på Warszawa-verkene Ode til Lyset, Warszawa, Poly-Poly, Pace, Colorazione og Solitaire som ble komponert i det polske Studio Experymentalne på slutten av 1960-tallet. Nordal tar også for seg Nordheims tidlige fase som hørespillkomponist for NRK, og hans comeback som en slags åndelig bestefar for den nye generasjon av elektronika-musikere på slutten av 1990-tallet; hvorpå Nordheim lagde noen av sine mest slående lydinstallasjoner, blant annet Dråpen i Bekkelaget renseanlegg og Gilde på Gløshaugen i Realfagbygget ved NTNU.

Nordal rammer inn Nordheims liv og verk gjennom en lang rekke analytiske og historiske perspektiver, fra lydkunst-teori og til elektroakustisk musikkanalyse (blant annet ved hjelp av Lasse Thoresens spektromorfologiske notasjonsmetode), til mer framføringspraktiske betraktninger. Han presenterer dessuten den første komplette verkkatalog for Nordheim, som teller 197 komposisjoner, hvorav mer enn halvparten har en eller annen elektronisk komponent. Videre, viser Nordal hvordan Arne Nordheim kan sies å ha hatt et sett med identiteter – fra å være samtidsmusikkens «flaggskip» i Norge til å være en del av en større «andre generasjon» med elektronisk musikk-komponister i Skandinavia og Europa.

Nordal er spesielt opptatt av de elektroniske musikkstudioene som unike steder som aktivt former det kreative arbeidet som blir gjort. De mange studioene der Nordheim arbeidet, i særdeleshet Warszawa og Oslo, ble derfor formende for det musikalske uttrykket. Det handlet ikke bare om utstyr. I denne perioden var produksjon av elektronisk musikk et håndverk og et samarbeidsprosjekt, så studioenes tekniske stab ble derfor viktige for det ferdige uttrykket. Nordal har derfor delt Nordheims elektroniske musikk inn i fire perioder basert på hvor han arbeidet og hvem han arbeidet sammen med. 1) Tidlig: Oslo (Roger Arnhoff, Viktor Sandal) 1960–1967, 2) Warszawa (Eugeniusz Rudnik) 1967–1974, en mellomperiode i Oslo, Warszawa og Stockholm (flere) 1975–1983, og 4) sen; Oslo (Mats Claesson) 1984–2006. Verkene som ble realisert i Studio Experymentalne sammen med lydingeniøren Eugeniusz Rudnik på slutten av 1960-tallet står i en særstilling, både i kraft av sin stilling i repertoaret og i forhold til Nordheims estetiske utvikling.

Nordals studie er viktig både for forståelsen av Nordheim og hans stilling i den norske samtidsmusikken, og som et bidrag til den voksende internasjonale litteraturen om den elektroniske musikkens pionerfase – lenge før denne lydverdenen møtte dansegulvene.