| dc.description.abstract | Den totale kraftetterspørselen i Norge er forventet å øke fra 133 TWh i 2016 til 146 TWh innen 2030. Lastene knyttet til nettet forventes også å bli mer effektkrevende. I tillegg forventes andelen enkelt regulerbar energi å synke fra 70 % til 58 % i løpet av den samme perioden. Kombinasjonen av dette vil gjøre det vanskelig for det norske strømnettet å håndtere de største effekttoppene.
Formålet med oppgaven er derfor å komme frem til en metode for å anbefale effektutjevnende tiltak i kontorbygg, samt beskrive fordelene ved en utjevning.
Dette blir gjort ved å først beskrive de samfunnsmessige og økonomiske fordelene ved en reduksjon av effekttopper, samt gjøre rede for ulike reduksjonsmetoder. Det er mindre utbygging av strømnettet sammen med en muliggjøring av større andel vind- og solkraft som er vurdert som de største fordelene.
Deretter blir lastprofilen til to kontorbygg analysert. Måleresultatene fra Geologibygget viser at det er oppvarming som er mest effektivt å begrense strømbruken til, dersom de høyeste effekttoppene skal reduseres. Det er mandag morgen mellom 07:30 og 08:30, samt etter strømbrudd at disse toppene opptrer. For Otto Nielsens veg 12E er det varmepumpe og kjølemaskin som står for 42 % av den høyeste effekttoppen, og jevnt over for 40 % av de 15 høyeste toppene. Toppene oppstår her mellom 11:00 og 12:00 på hverdager med mye aktivitet på kontoret.
Tiltakene som blir anbefalt for Geologibygget er et batteri, en maksimalvokter og å iverksette etterisoleringstiltak. For Otto Nielsens veg 12E er et termisk vannlager anbefalt, sammen med en maksimalvokter.
Lastprofilene og litteraturstudiet danner grunnlaget for en anbefalingsmetode for effektreduserende tiltak i kontorbygg, programmert med Excel VBA. Anbefalingsmetoden er basert på syv kriterier som viser seg avgjørende for hvilke effektreduserende tiltak som bør iverksettes. | |
