| dc.description.abstract | Innenfor temaet vinterdrift er salting av veger et sentralt tema, spesielt i nordliggende områder med lange kalde vintre. Salting langs vegene i dag gjøres hovedsakelig for å oppnå en bar veg. Ved å kjøre på en bar veg kontra en veg som er dekket med snø og is, vil man mest sannsynlig oppnå bedre fremkommelighet, samt at trafikksikkerheten øker. I Norge er det ønskelig at de 15% mest trafikkerte vegene holdes bar året rundt. Årlig brukes det rundt 250 000 tonn salt til å vedlikeholde veger i Norge. (Wåhlin, J. 2017)
Det er ønskelig å optimalisere et salttiltak for å vite hvor mye salt som er nok. Med for lite salt vil man kunne risikere glatt veg og begrenset fremkommelighet, og med oversalting kan man risikere skade på det ytre miljø. I tillegg til dette vil man kunne spare mye penger ved å optimalisere saltingen. Det er ønskelig fra statens side å oppnå best mulig effekt ved å bruke minst mulig salt. For å kunne optimalisere dagens saltbruk må man forske. Et tiltak for dette vil være å utvikle en ny metode for å måle salt fra vegbanen. Med en bedre metode til å måle restsalt, kan det gi bedre informasjon om hvor lenge et salttiltak vil vare under forskjellige forhold.
I denne masteroppgaven er det derfor blitt utviklet en ny restsaltmåler med inspirasjon fra tidligere målere, veileders og bi-veileders innspill. Utførelse av forsøkene har grovt sett bestått i tre deler. Hvor det først er blitt utviklet en restsaltmåler og nødvendig informasjon om hvordan en skal bruke måleren er funnet ut. Deretter har det blitt utført tester som måler nøyaktigheten av måleren på forskjellige former av salt. Til slutt er det blitt gjort undersøkelser av potensielle feilkilder, og det er kommet med forslag for å bedre prototypen opp imot brukervennligheten og kvalitetsmessig.
Det er også blitt gjort et litteraturstudium om dagens restsaltmålere og dagens utfordringer tilknyttet disse. Videre også om hva som tidligere er gjort av forskning innenfor temaet varighet av salttiltak. Og hvordan man kan simulere varigheten til salttiltak ved hjelp av matematiske modeller.
Oppgavens laboratorieforsøk er blitt utført på snø-laben til NTNU. Hovedforsøkene har gått ut på å teste nøyaktigheten til måleren på ulike former salt. Disse testene har blitt gjennomført med at det er blitt utlagt en kjent mengde med forskjellig typer salttilstander og spredemetoder. De forskjellige typene salt er blitt utlagt på en grov asfalttype. Videre er den nye restsaltmåleren blitt brukt til å se om den greier å detektere like mye salt som er blitt lagt ut.
Resultatene har først og fremst vist hvordan man på best mulig måte skulle kunne bruke restsaltmåleren for å få et representativt svar per forsøk. Videre er det blitt gjennomført 31 tester om forskjellige typer salttilstander og spredemetoder. Resultatene har vist at detektert salt varierer fra 91,1% detektert og opp til 105,2% detektert. Hvor det ble oppnådd gode resultater med salt i oppløst form, grove saltkorn og inntørket salt. Resultatene med størst variasjon og usikkerhet var å bemerke når fine saltkorn var utlagt på tørr og befuktet asfaltplate. | |
