| dc.description.abstract | Ruspolitikken er et veldig sammensatt og komplisert politikkområde. Det er ikke bare rusomsorg, men omfatter også blant annet fattigdomsproblematikk, boligpolitikk og psykisk helse. Det er også et politikkområde som er i forandring. Senest i desember ble det et Stortingsflertall for at narkotikabruk ikke lenger burde straffes (NRK, 2017). Ett av de store problemene innen dette feltet er bostedsløshet (Dyb & Lid, 2017).
Denne oppgaven tar for seg implementeringsprosessen for botilbudet på Jarleveien, som Trondheim kommune opprettet for rusavhengige. Jarleveien er et stort botilbud, med 44 boenheter. Det er et botilbud hvor bruk av rusmidler aksepteres blant beboerne, og hvor de skal få oppfølgingen og den hjelpen de har behov for fra personalet. Bygningen er utformet spesifikt for denne målgruppen. Trondheim kommune har tidligere fått ros for boligene som tilbys til rusavhengige. Veiskillet på Moholt og småhusene er eksempler på slike tilbud (Støa, et al., 2007). Av denne grunn er prosessen frem til implementering av et nytt botilbud i Trondheim en interessant case. Denne implementeringsprosessen er å anse som vellykket siden det opprinnelige målet om å etablere botilbudet på Jarleveien 10 ble realisert.
For å belyse denne implementeringsprosessen er det benyttet intervjuer og dokumentstudier. Ved å snakke med personer som jobber innen rusfeltet i Trondheim, politikere som var involvert i beslutningene og ansatte i administrasjonen, vil prosessen forklares og drøftes fra start til slutt. Dokumentene gir en god forståelse av hendelsesforløpet og bakgrunnen for informasjonen fra intervjuene.
Det jeg finner er en prosess preget av bred enighet, men med hovedsakelig to betydelige konflikter. Aktørene ser stort sett ut til å ha sammenfallende interesser, noe som gjør det lettere å gjennomføre politikken (Winter & Nielsen, 2013). Bred enighet blant det politiske lederskapet er synlig både i avstemninger i bystyret og formannskap og tas opp i intervjuer. Det er et synlig tillitsforhold mellom politikerne og de som jobber «på gulvet», som en informant kaller det. Det er derimot funn som tyder på at det er noe uenigheter i prinsipielle spørsmål som ideelle aktører sin rolle, hvilken linje man skal legge seg på og tendenser til kommunikasjonsproblemer. Disse kommunikasjonsproblemene ser ut til å eksistere mellom administrasjonen og de som jobber på «gulvet», og til en viss grad mellom administrasjonen og politikerne. | nb_NO |
