| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker utformingen og bruken av risiko- og fortjenestedelinger i byggeprosjekter, i tillegg til å diskutere en mulig uønsket konsekvens av dens implementering.
Slike delingsordninger søker å styrke samarbeidet mellom prosjektdeltakere. Der partene i tradisjonelle, transaksjonsbaserte kontrakter konkurrerer mot hverandre om økonomisk gevinst, er formålet med deling av risiko og fortjeneste å gi partene insentiver til å jobbe optimalt sammen for å øke den felles fortjenesten. Istedenfor at kontraktsforhandlinger dreier seg om å fraskrive seg risiko og sikre seg mest mulig individuell profitt, aksepteres prosjektets risiko og fortjeneste som et fellesgode. Dermed skal alle deltakere i teorien ha insentiver til å skape det best mulige prosjektet. En hypotese som foreslås i denne masteroppgaven, er at dette ikke nødvendigvis må stemme. Den sier at bruk av slike ordninger faktisk kan gi insentiver til å yte mindre enn optimal innsats. Begrunnelsen for dette er at det vil kunne lønne seg å investere større ressursandeler i andre prosjekter, der man ikke deler sin skapte fortjeneste, mens man samtidig fortsatt tjener på de andre prosjektdeltakernes innsats i delingsordningen.
Oppgaven utforsker forskningsspørsmålene ved hjelp av en litteraturstudie, kvalitativ forskning i form av semi-strukturerte intervjuer og en spillteoretisk del. Litteraturstudien danner et teoretisk grunnlag av tidligere forskning som har blitt gjort på dette området og den spillteoretiske delen gir en matematisk representasjon av den foreslåtte hypotesen. Innhenting av kvalitativ data ble utført gjennom fem intervjuer med informanter fra forskjellige deler av byggebransjen. Den eksisterende litteraturen som omhandler risiko- og fortjenestedelinger har ofte et bredere tema, som selve delingsordningen kun er en del av. Dermed er diskusjonen av disse ofte begrenset til de modellene og rammene de omtales i. Med dette ble behovet sett for å gi en oversiktlig kartlegging og diskusjon av risiko- og fortjenestedelinger som sådan, uavhengig av ytre rammer.
Oppgaven finner at utformingen som kalles for målpris med deling av bonus/malus er den som i all hovedsak brukes for risiko- og fortjenestedelinger i norsk byggebransje. Samtlige omtalte prosjekter benyttet en variant av dette som grunnlag. I selve utformingen er det dog til dels store variasjoner i hvem som deltar, hvordan målprisen bestemmes og reguleres, og ikke minst i fordelingen av fortjenesten eller tapet. Det er stor optimisme rundt bruken av slike delingsordninger, men alltid med det forbeholdet at de som deltar kommer til prosjektet med den rette mentaliteten. Upassende holdninger blir ansett som den største faren for slike ordningers suksess. Hypotesen blir generelt akseptert som en teoretisk korrekt problemstilling, men den blir ikke ansett som svaert relevant i praksis. Dette begrunnes med at motivasjonen for å sikre seg fremtidige prosjekter vil vaere stor nok til å unngå en kortsiktig økonomisk gevinst. | |
