| dc.description.abstract | Ammoniumnitrat (NH4NO3) i uomsatt sprengstoff vil gi nitrogenholdig tunnelvann, samt føre til nitrogenholdig avrenning fra sprengstein. Økte nitrogenkonsentrasjoner i nærliggende vassdrag kan derfor forventes.
I denne masteroppgaven er vannkjemiske data fra overvåkningen av tre ferskvannsresipienter i Bergensområdet vurdert. Haukåsvassdraget var resipient ved bygging av ny E39 Vågsbotnen Nordre Brurås, og Ulven- og Vinddalsvatnet var resipienter ved bygging ny E39 Svegatjørn Rådal.
Konsentrasjon av total nitrogen, nitrat, nitritt, ammonium, ammoniakk og total fosfor, samt temperatur, pH og konduktivitet i vannprøver er presentert. I Ulven- og Vinddalsvatnet er konduktivitet og pH også målt kontinuerlig med online logger. Konsentrasjonene av total nitrogen økte under tunneldrivingen og avtok etter endt driveperiode. På tross av lengre driveperiode, avtok nitrogenkonsentrasjonene raskest i Ulvenvatnet. Det forventes at nitrogenkonsentrasjonene i Vinddalsvatnet også vil avta etter endt driveperiode.
Størst bidrag til total nitrogen kom fra nitrat. Bidraget fra ammonium og nitritt var beskjedent og avtok raskt, trolig grunnet avdamping og nitrifikasjon. Ammoniakk regnes som giftig for vannlevende organismer, og konsentrasjonen vil øke med økende pH og temperatur. Bruk av sprøytebetong ved tunnelsikring medfører høyere pH, noe som vil drive likevekten mot ammoniakk. Beregnet ammoniakkonsentrasjon medførte trolig ikke risiko for akutte toksiske effekter.
Konsentrasjonene av total fosfor i Ulven- og Vinddalsvatnet var lave, og tilført nitrogen bidro derfor trolig ikke til økt risiko for eutrofiering. I Haukåsvassdraget er vurderingen mer usikker grunnet få fosforanalyser. De påviste fosforkonsentrasjonene indikerer likevel en overgang mot en mer eutrof innsjø. Tidligere utførte undersøkelser tyder på at Haukåsvassdraget var næringsrikt, også før anleggsstart. Da nitrogentilførselen fra tunneldrivingen var kortvarig, var bidraget til økt biologisk vekst trolig av mindre betydning enn de mer permanente kildene nært Haukåsvassdraget.
Ved bruk av online logger kan antallet vannprøver reduseres, dataoppløsningen blir bedre og det blir mulig med rask respons ved avvikende måleverdier. Korrelasjonen mellom konduktivitet og konsentrasjon av total nitrogen i vannprøvene fra de tre resipientene er varierende, og online logging av konduktivitet alene kan ikke erstatte analyse av total nitrogen i vannprøver.
Det er forskjeller i vannkvaliteten innad i en resipient, og data fra kun ett punkt er ikke nødvendigvis representativt for hele vannforekomsten. Flere målepunkter og målemetoder vil gi en sikrere vurdering av vannkvaliteten. | |
