| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en del av Norges vassdrags- og energidirektorats dreneringsprosjekt tilknyttet det ustabile fjellpartiet på Åknes. Målsetning med arbeidet var kartlegging av vannførende sprekker og grunnvannsbevegelsen i området. Arbeidet innebar hovedsakelig analyse av temperatur- og grunnvannsnivådata fra overvåkingssystemet Differential Monitoring of Stability (DMS). Disse dataene forelå som tidsserier for hver meter, fra overflaten og ned til 120-150 meter, i fire borehull; Nedre, Midtre, Gamle øvre og Nye øvre. Forøvrig ble data fra borehulls- og kjernelogging, tracer-forsøk, hydrologisk kartlegging og meteorologisk stasjon brukt som sammenligningsgrunnlag i analysen.
Åknes ligger på vestsiden av Sunnylvsfjorden i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Neset består av et ustabilt fjellparti som ved en eventuell utglidning ned i fjorden vil føre til en katastrofal flodbølge i Stranda og tilgrensende kommuner. Dette har ført til omfattende undersøkelser og overvåking av fjellpartiet. I 2017 ble et undersøkelsesprogram satt i gang for å utrede muligheten for å øke stabiliteten i fjellpartiet ved av hjelp av drenering. Drenering omfatter installasjon av drenerende borehull, og eventuelt tunneler, i fjellpartiet, og på denne måten senke grunnvannsnivået. Før konkrete dreneringsplaner legges, kreves det bedre kjennskap til det komplekse grunnvannssystemet på Åknes.
Ettersom det som oftest er en temperaturforskjell mellom grunnvann og matevann fra regn og snøsmelting, endres grunnvannstemperaturen ved grunnvannets matingsområder. Arbeidshypotesen var følgelig at dybder i borehullene med inn- og utstrømning av matevann ville medføre store nok temperaturendringer til at DMS-målinger kunne identifisere sonene. Denne hypotesen måtte forkastes. Dette skyldtes trolig at DMS-temperaturmålerne hadde for lav målepresisjon til at temperatursignalene fra vannførende sprekker kunne detekteres.
Den lave målepresisjonen ble blant annet avdekket ved sammenligning av DMS-data med temperaturlogging utført av NGU. DMS-dataene viste her større fluktuasjoner i temperatur mot dypet enn NGU-dataene. Det var for øvrig relativt få dybder i borehullene med generelt store temperaturendringer med hensyn på tid.
Grunnvannsnivåfluktuasjoner på opptil 10 meter ble registrert i borehullene. Størst og mest uregelmessig var fluktuasjonene i Nedre og Gamle øvre borehull. Midtre og Nye øvre borehull viste mindre og mer regelmessige variasjoner, med én grunnvannsnivåtopp på høsten.
Dybder med temperaturendringer tilknyttet 41 hendelser med stor grunnvannsøkning ble registrert i de fire borehullene. Dataene viste lav grad av konsistens; det var stor variasjon i hvilke dybder som viste temperaturendringer fra hendelse til hendelse. Dessuten viste dybder med temperaturendringer lav korrelasjon med inn- og utstrømningssoner (fra strømnings-, temperatur- og elektrisk konduktivitetsmålinger) og sprekkefrekvens (fra kjernelogger og optisk televiewer).
Resultatene over førte til at oppgavens målsetning om å kartlegge vannførende sprekker og grunnvannsbevegelse på Åknes ikke lot seg gjennomføre. | |
