| dc.description.abstract | Oppgaven har drøftet bruk av LEAN-metodikk i en OU-prosess og det er tatt utgangspunkt i ansattes opplevelser av prosessen. Det ble gjennomført intervjuer og analysen og drøftingen viser at ansatte har hatt ulik opplevelse av prosessen. Problemstillingen som skulle svares ut var: «Hvilke forutsetninger må være tilstede for at LEAN kan være en suksessfaktor i en OU-prosess? Og hvorfor skapte gjennomføringen av OU-prosjektet såpass stor motstand og frustrasjon i arbeidsmiljøet?».
Knyttet til tittelen på oppgaven var det nødvendig å drøfte bruken av LEAN som metodikk for å forstå hvor- og på hvilken måte motstand og frustrasjon skjedde i prosessen. Jeg har benyttet en sosiologisk modell, pentagonmodellen, for å systematisere diskusjonen, og samtidig argumentert for at LEAN eller andre drifts- eller prosjekt/prosess-strategier trenger et analyseverktøy for å analysere på hvilken måte prosesser påvirker viktige elementer i en organisasjon som formelle strukturer, teknologi, sosiale relasjoner og interaksjoner, samt samhandling og kultur.
Utgangspunktet for tema i oppgaven er drøftet ut fra en gjennomført OU-prosess i en laboratorieavdeling på et universitetssykehus som benytter LEAN som metodikk i ulike prosjekter. Teorikapittelets første del beskriver LEAN som filosofi og driftsstrategi. LEAN som begrep er hovedsakelig drøftet med utgangspunkt i Åhlström og Modig (2015) og Womack et al. (1990/2007) presentasjon og drøfting om LEAN.
Teori om endring og endringsprosesser er belyst med bruk av Kotter og Rathgeber (2015), Karp (2014) og Jacobsen og Thorsvik (2007).
Konklusjonen er at LEAN-prosjektet var en suksess-faktor i OU- prosessen isolert sett, men overgangen mellom beslutningspunktene og gjennomføringen ble uryddig og førte til motstand og frustrasjoner. Ledelsen ble av enkelte ansatte oppfattet som uklar og utydelig i prosessen. Drøftingen viser at organisasjonen med fordel kan drøfte fremtidig driftsstrategi, bruk av metoder og virkemidler i endringsprosesser. Samtidig viser også analysen av intervjuene og drøftingen med bruk av pentagonmodellen, at motstanden og frustrasjonen kanskje ville vært tilstede uansett. Kvaliteten i håndteringen av endringsprosessen, bruk av medvirkningsarenaer og møtestruktur ville kanskje hatt et bedre resultat og bidratt til bedre endringsprosesser. | nb_NO |
