| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg de fire vann- og frostsikringsløsninger som blir brukt i norske infrastrukturtunneler i dag med fokus på klimagassutslipp. Den går også inn på en potensiell ny løsning for vann- og frostsikring og vurderer denne opp mot de eksisterende løsningene. Det er kun sett på tunneler som bygges på tradisjonelt vis, dvs. med boring og sprengning. Tunnelboremaskiner har andre forutsetninger for VoF og behandles ikke i denne oppgaven. Infrastrukturtunneler er blitt en betongtung konstruksjon og mye sement brukes til å sikre tunnelene etter sprengning ved innsprøyting av sement og et lag med ca. 8 cm sprøytebetong brukes for å sikre tunnelen for arbeid der det trengs før vann- og frostsikring bygges. Dette fører til høye klimagassutslipp og det er det denne oppgaven skal se på.
For VoF løsningene er det klimagassutslipp i forbindelse med produksjon av materialer, transport og bygging som er tatt med. Vedlikehold av løsningene er ikke inkludert. Levetiden er usikker, men begrunnede, estimerte levetider blir vurdert opp mot løsningene. Det økonomiske aspektet er ikke vurdert.
Det er observert store ulikheter når det gjelder hvor store utslipp betong fører til og dermed er dette en usikker post. På generell basis er det, ikke overraskende, løsningene med mest betong som kommer verst ut med tanke på klimagassutslipp. Klimagassutslipp fra andre materialer har hver for seg lite å si for totalen. Transport til byggeplass kan ha mye å si for klimagassutslippet, men blir en lokal betongleverandør valgt er avstandene for betongtransport normalt korte og klimagassutslippene tilsvarende små. Dette er for øvrig noe man bør tenke på når betongleverandør blir valgt enten av entreprenør eller byggherre.
Selve byggingen viser seg å ha lite å si for klimagassutslipp sett i forhold til materialproduksjonen. Om man skal velge ett fokusområde for å minske klimagassutslipp bør man derfor se på materialene som brukes og måter for å redusere materialforbruk. Dette kan for eksempel gjøres ved å velge en VoF løsning som bruker lite betong.
Når man deler CO2-utslippet fra de ulike løsningene på estimerte levetider for hver løsning ser man at CO2-utslippene jevner seg ut. Det vil si at den mest betongtunge VoFen har lengre levetid, men den mest betongtunge løsningen kommer allikevel ut som den dårligste når det gjelder klimagassutslipp fordelt på leveår. Løsningen som ikke er blitt brukt i VoF før, Foamrox skumglass er den løsningen som kommer best ut i omtrent alle resultatene og forskning på dette materialet som VoF bør iverksettes. Løsningen med sprøytbar membran kommer også godt ut av resultatene, men denne krever at det ikke er rennende vann når membranen sprøytes på og fungerer dårlig i frostutsatte områder.
Rangeringen av løsningene fra lavest til høyest CO2-ekv. i dette studiet med betong CEM II ble som følger:
1. Foamrox skumglass med enten veggelementer eller føringskant av betong
2. Sprøytbar membran ved liten frostmengde
3. PE-skum med sprøytebetong og enten veggelementer eller føringskant av betong
4. Betongelementer i hele hvelvet
5. Helstøpt hvelv
Dette er løsningene for veitunneler. Den samme rekkefølgen vil gjelde for jernbanetunneler, men uten veggelementer eller føringskant for løsningen med Foamrox og uten løsningen med PE-skum da det ikke lenger brukes i jernbanetunneler. | |
