Eldres fortellinger om fysisk aktivitet i et livsløp - En kvalitativ studie av livsløpets påvirkning på fysisk habitus og endringer i fysiske aktivitetsvaner

Abstract

I denne masteroppgaven fokuseres det på hvordan fysiske aktivitetsmønstre påvirkes og endres i et livsløpsperspektiv. Bourdieus begrepsapparat brukes som teoretisk rammeverk, og fysisk aktivitetshabitus gjennom et livsløp konstrueres. I tillegg til felttilknytningens, habitus og kapitalsammensettingens påvirkning på fysisk aktivitet. Oppgaven er en del av prosjektet Generasjon 100, en longitudinell intervensjonsstudie. Tidligere forskning på fysisk aktivitet og eldre er sterkt preget av intervensjonsstudier med et fokus på fysiologiske effekter av selve intervensjoner, hvor mennesket som sosialt vesen glemmes. Det er i tillegg lite konsensus rundt hvilke former for intervensjoner som gjennomføres, varigheten og intensiteten i de, noe som gjør det vanskelig å sammenligne på tvers av studier. Studier som tar for seg eldres fysiske aktivitetsnivå peker i tillegg på at fysisk aktivitet går ned med økt alder og at valg av målemetoder er avgjørende for om gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet tilfredsstilles. For å få et innblikk i deltakere i Generasjon 100 sitt forhold til og forståelse av fysisk aktivitet i et livsløp er det blitt gjennomført semistrukturerte dybdeintervju med 24 strategisk utvalgte intervjusubjekter. Intervjusubjektene ble valgt på bakgrunn av kjønn, gruppetilhørighet i Generasjon 100, helsestatus og fysisk form. Sentrale funn i studien er at deltakere som er i ulik fysisk form i dag i stor grad har hatt ulik fysisk aktivitet gjennom livet. Og at aktiviteter både i oppveksten, som ung voksen, og frem mot pensjonsalder påvirker fysisk aktivitet etter avgått pensjon. Deltakerne som er i lav fysisk form er de som i størst grad vektlegger helseaspektet ved fysisk aktivitet og trening, uten at disse nødvendigvis aktivt gjør noe med det. Mens fysisk aktivitet for deltakerne i høy fysisk form kan se ut til å være mer inkorporert og opplevelser blir et mer fremtredende aspekt ved aktiviteten. Ut fra dette kan det påstås at disposisjoner til å drive fysisk aktivitet i stor grad oppstår i relasjon til andre mennesker, i tilknytning til felt og med kapitalsammensetting. Dette tyder på at treningsintervensjoner ikke nødvendigvis fører til endringer, hverken hos deltakere i lav fysisk form eller høy, fordi deltakernes disposisjoner for handling er relativt stabile. Dette stemmer også godt over ens med fysisk form målt med VO2maks, hvor utvalget i lav fysisk form hadde en liten forbedring i starten av prosjektet før dette sank og nå er lavere. Deltakerne som er i høy fysisk form hadde også en forbedring av fysisk form i starten av prosjektet, før dette har stabilisert seg og er relativt likt i dag som for fem år siden.

This master thesis focuses on how physical activity patterns develops and changes in a lifecourse perspective. Bourdieus terminology is used as a theoretical frame to construct physical activity habitus through a life-course. In addition to field-relations, habitus and capital compositions impact on physical activity. The thesis is a part of the Generation 100 study, a longitudinal intervention study. Previous research on physical activity and elderly is strongly characterized by intervention studies with a narrow focus on physiological effects, where humans as social beings are forgotten. In addition, the field shows signs of having little consensus when it comes to intervention type, duration and intensity, which makes it difficult to compare results across studies. Studies on physical activity levels among elderly have shown that physical activity decreases with age, and that the way it is measured is crucial for the results and whether the participants meets current recommendations for physical activity. To gain insight into participants' in Generation 100’s relation to and understanding of physical activity in a life-course, semi-structured in-depth interviews have been conducted with 24 strategically chosen interview subjects. The interview subjects were chosen on the background of gender, group affiliation in Generation 100, health status and physical fitness. Key findings are that participants in various physical fitness today, to a large degree has had different physical activity through life. And activity when growing up and adulthood affects physical activity as a retiree. Participants who are in poor physical fitness are those who to the largest degree emphasizes health effects of physical activity and training, without necessarily doing anything about it. While physical activity for those who are in good physical fitness seems to be incorporated and experiences are more prominent aspects of the activity. From this it could be alleged that dispositions to be physically active to a large degree occurs in relation to other people, in affiliation with fields and with capital composition, and that these dispositions are stable and longstanding. Therefore, it is important to emphasize that training interventions does not necessarily lead to changes, neither with participants in poor physical fitness nor high. This correlates with the fact that physical fitness measured with VO2max for the participants in poor physical fitness was increased in the beginning of the project, before it started to fall and now its lower than at baseline. In addition participants in high physical fitness had an increase during the first years of Generation 100, before this came back to baseline levels.