| dc.description.abstract | I de senere årene har teknologi og et innovasjonspreget partnerskap mellom akademia og næringsliv tilsynelatende blitt stadig viktigere. Med dette har det fulgt et fokus på tverrfaglighet, en ny kunnskapsøkonomi, og vi har snakket mye om kunnskapssamfunnet.
Samarbeid mellom akademia og næringslivet har fått økende oppmerksomhet og man kan se en forandring fra tidligere tider hvor industri har vært i fokus til nyere tider hvor kunnskap blir stadig viktigere. Dette kan for eksempel sees i hvordan Universiteter distribuerer og produserer kunnskap. Hvilke retningslinjer ligger til rette for denne distribusjonen av kunnskap, og hva innebærer den? I denne oppgaven skal ta for meg en måte å distribuere kunnskap på, gjennom samarbeid med næringslivet.
Med en rekke tiltak, kommisjoner og initiativer legger Europas ledere til rette for at akademia og arbeidsliv skal kunne samarbeide, noe mitt eget universitet også ønsker å være en del av. EU støtter forum, allianser og innovasjonsprogrammer som forhåpentligvis skal føre til en mer systematisk kultur av samarbeid. Økt global konkurranse, økonomiske problemstillinger og arbeidsledighet er noen av argumentene for at samarbeid mellom akademia og næringsliv bør bli mer vanlig.
Denne avhandlingen gir et bilde på hvordan ønsket om samarbeid oppleves for aktuelle aktører, og på hvilken måte de jobber mot dette. I tillegg skal jeg se på hvordan samarbeidet kan fungere i praksis. Som metode tar jeg i bruk modus 2 og trippel helix for å belyse prosesser og sammenhenger i konteksten samarbeid mellom næringsliv og Universitet. Ved å analysere intervjuer gjort med Næringshager, NTNU-ansatte og bedrifter legges det i denne avhandlingen frem en analyse og fortolkning av hvordan aktørene ser på samarbeid, og hvordan det gjøres i praksis.
Analysen viser på denne måten hvordan politikk fra myndighetenes side legger føringer for at samarbeid skal være en del av samfunnsoppdraget, og hvordan dette manifesterer seg i praksisen som oppleves hos Næringshagene og bedriftene knyttet til dem. I denne lokale treenigheten av samarbeidsaktører oppleves samarbeid som en vanskelig oppgave å håndtere grunnet mangel på nettverk og system for kontakt. Det eksisterer likevel et ønske om og vilje til samarbeid, og det ligger til rette for gode kontakter så lenge et system og et nettverk mellom aktørene opprettes. | nb_NO |
