| dc.description.abstract | I systemutviklings- og innovasjonsprosjekter hvor man skal involvere brukere vil man alltid stå overfor et valg mellom ulike brukersentrerte designmetoder. Det er viktig at de som skal ta disse valgene kan basere seg på kunnskap om hva som fungerer i ulike typer prosjekter. I denne oppgaven er det gjort en sammenligning av felt- og laboratoriebaserte designmetoder i et forskningsprosjekt kalt KOLS Heim. KOLS er en forkortelse for Kronisk Obstruktiv Lungesykdom og er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt, emfysem og til dels astmabronkitt; altså en kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier som forårsaker økt luftveismotstand. Hvert år får 9000 mennesker i Norge diagnosen KOLS og man antar at minst 200 000 nordmenn har sykdommen. KOLS deles inn i 4 stadier, hvor stadium 1 er mild grad av KOLS og stadium 4 er svært alvorlig grad av KOLS. Pasienter med KOLS i stadium 3 og 4 opplever ofte akutte anfall med forverringer, gjerne mer enn 2-3 ganger i året. De får da alvorlig åndenød og må legges inn på sykehuset for øyeblikkelig hjelp. Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS. Innleggelsen og selve sykehusoppholdet er en stor påkjenning for en pasient med KOLS og det kan ofte ta 7-10 uker før pasienten kommer seg igjen. Etter utskrivelsen fra sykehuset er det fastlegene og helsetjenesten i kommunen som har ansvaret for pasienten. I forbindelse med oppfølging av kronisk syke KOLS pasienter har Lungeavdelingen ved St. Olav Hospital, Avdeling Helse og Velferd, Trondheim kommune, og Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren (InnoMed) opprettet et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å forbedre samarbeidet mellom sykehuset og den kommunale helsetjenesten og dermed også forbedre den hjemmebaserte behandlingen av KOLS pasienter. Prosjektet har fått navnet KOLS Heim og målet er at bedre samhandling skal kunne bedre pasientens behandlingstilbud, helsetilstand og livskvalitet, øke kunnskapen om KOLS innen hjemmetjenesten og forhindre hyppige sykehusinnleggelser. Med utgangspunkt i ønsket om å bedre den hjemmebaserte behandlingen er det nødvendig å kartlegge og å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov slik at man kan utvikle løsninger som er forankret i reelle behov. En løsning på dette vil være å anvende og evaluere nytteverdien av brukersentrerte metoder som feltstudie og laboratoriestudie i kravfasen av dette prosjektet. Hensikten med denne oppgaven er derfor å gjøre en metodesammenligning av valgte brukersentrerte metoder for å se om én metode egner seg mer enn en annen til å avdekke brukernes behov. Det ble derfor utført en feltstudie og en laboratoriestudie som deretter ble analysert og evaluert. Feltstudien ble utført som en del av den vanlige metoden InnoMed, v/representanter fra SINTEF Helse, har brukt for å samle inn behov fra brukere, nemlig Concept Engineering som består av semistrukturerte intervju. Laboratoriestudiet besto av rollespill og etterfølgende gruppeintervju. Disse to metodene ble sammenlignet og målt opp mot hverandre i henhold til hvor gode de er til å avdekke brukernes behov, tid - /ressursbruk, brukererfaring og generell nytteverdi. TDT4900 Master i Datateknikk - Vår 2008 ii Til slutt i oppgaven evaluerte jeg, på grunnlag av metodesammenligningen, om en av metodene egnet seg bedre enn den andre i forhold til behovskartlegging for videreutvikling av KOLS Heim. Begge studiene avdekket mye informasjon innenfor ulike kategorier som angår brukstemaene ved KOLS Heim og tema til innovasjon som kan gi ideer til nye løsninger. Feltstudien med semistrukturerte intervjuer så ut til å være mest lønnsom i forhold til hvor mye informasjon som ble hentet ut med relativt liten tid - og ressursbruk og metoden ga positive brukererfaringer. Likevel, dersom man ikke har store begrensninger i forhold til tid - og ressursbruk ser det ut til at en triangulering av flere metoder, hvor observasjon og etterfølgende intervjuer inngår som en del, har mest potensial i seg til å avdekke mange behov hos brukerne. | nb_NO |
