Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHyrve, Geir
dc.contributor.authorHalsebø, Ingvild Therese
dc.date.accessioned2018-08-07T07:47:12Z
dc.date.available2018-08-07T07:47:12Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2507683
dc.description.abstractDenne studien ser nærmere på kommunikasjon og kommunikasjonstilnærminger i tilrettelagte avhør. Det tilrettelagte avhøret baserer seg på profesjonelle barnesamtaler, men er samtidig et ledd i et etterforskningsspor og må derfor etterfølge juridiske krav. I 2015 kom det en ny forskrift rundt prosessen omkring det tilrettelagte avhøret. De kommunikative tilnærmingene vil derfor synliggjøres gjennom problemstillingen; Hvordan har muligheten for barnet til å fortelle sin historie under tilrettelagte avhør blitt påvirket av de nye forskriftene for tilrettelagte avhør som kom i 2015? Studiens teoretiske tilnærming bygger på kommunikasjons-og relasjonsteori, og vurderes opp mot den hermeneutiske vitenskapstradisjonen. I tillegg foreligger det en teoretisk framstilling av Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM), da den regnes for å være en anerkjent avhørsmetode tilknyttet tilrettelagte avhør av barn. Det vil videre synliggjøres for ulike perspektiver, henholdsvis det juridiske og det barnefaglige hvor disse blir sett i forhold til kommunikasjonsprosessen under et tilrettelagt avhør. Studien baserer seg på et empirisk datamateriale som er innhentet gjennom totalt 6 kvalitative dybdeintervjuer av ansatte i politiet som arbeider med prosessen rundt et tilrettelagt avhør. Forskningsmetoden som ble benyttet var Aksel Tjoras Stegvis deduktiv-induktive metode (SDI). Metoden har bidratt til å fremskaffe innsikt i hvordan informantene opplevelse av et tilrettelagt avhør fortoner seg, hvilke kommunikasjonstilnærminger de benytter seg av, utfordringer de møter og hvordan de vurderer det barnefaglige perspektivet mot det juridiske. Resultatet i studien underbygger viktigheten av kommunikasjon i tilrettelagte avhør. Den som skal gjennomføre et tilrettelagt avhør, er avhengig av gode kommunikasjonsferdigheter, være kjent med, og kunne beherske anerkjente avhørsmetoder, samt være reflektert over egen framtoning i en samspillsituasjon. Det foreligger en rekke utfordringer i forbindelse med et tilrettelagt avhør, hvorav lojalitetskonflikt og begrenset tidsbruk skiller seg ut som noen av de mest fremtredende i denne studien. Et tilrettelagt avhør må ta hensyn til to ulike perspektiver; det juridiske og det barnefaglige. Dette ivaretas ved å ha komplementerende og tverrfaglige arbeidsgrupper som jobber sammen på Statens Barnehus. Den nye forskriften kan synes til å bidra til at det barnefaglige og det juridiske perspektivet føres nærmere hverandre. Dette vil kunne påvirke barnets mulighet til å fortelle sin historie under et tilrettelagt avhør.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjecthandlingskompetansenb_NO
dc.subjectrelasjonskompetansenb_NO
dc.subjectprofesjonelle barnesamtalernb_NO
dc.subjectperspektivernb_NO
dc.subjectfortolkningnb_NO
dc.titleNår bevisene ikke snakker for seg selv : en kvalitativ studie av kommunikasjonstilnærminger under tilrettelagte avhørnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel