| dc.description.abstract | Det antas av mange filosofer at kantianske teorier i prinsippet er for hardhjertete eller for abstrakte til å kunne fange hvordan vi handler og burde handle i verden. I møte med noen som spør «finnes det virkelige grunner for handling?», antas det, vil slike teorier ha lite å tilføye diskursen. Christine Korsgaards teori, som hun beskriver som fundamentalt kantiansk, møter den samme kritikken. I denne oppgaven forsøker jeg å svare på slik kritikk mot Korsgaard. Det generelle målet med denne oppgaven er å rekonstruere de grunnleggende korsgaardianske/kantianske-ideene som forutsetter at vi handler på handlingsprinsipper, at vi er underlagt det kategoriske imperativ og at vi bør handle fra plikt. Denne rekonstruksjonen prøver å fange hva enkelte andre teoretikere betrakter som grunnleggende i etikk, nemlig at vi kan handle moralsk i verden uten refleksjon og at våre handlinger alltid foregår mot en viss bakgrunn. Dette er ideer som Korsgaards språk har vansker med å få tak på da hun til tider snakker om refleksiv tilslutning som en reflekterende prosess og om identiteter som noe en kan fraskrive seg fullstendig. Jeg vender derfor blikket mot to andre teorier: Hubert Dreyfus’ og Sean Kellys teori om mening, og Alasdair MacIntyres aristoteliske teori om dyd og det gode liv. Jeg argumenterer for at Korsgaards teori kan ta imot verdifull innsikt fra de to andre teoriene, og at Dreyfus & Kelly og MacIntyres argumenter mot Kant ikke treffer Korsgaard.
Når jeg presenterer denne rekonstruksjonen forsøker jeg å løse et problem som Michel Houellebecq har pekt på i sin roman fra 2015, Underkastelse. Houellebecqs protagonist, François, er nettopp en slik person som spør om det finnes virkelige grunner for handling – om noe noen gang virkelig er verdt å gjøre. François mislykkes i å finne meningsfulle handlinger fordi han alltid må ta kritisk avstand fra verden. Han må alltid ta steget ut fra situasjonen og vurdere sine grunner, men oppdager at han ikke har noen da han har forlatt verden som oppfordret handlingen i utgangspunktet. I tillegg handler han mot en bakgrunn som beskrives som i ferd med å forfalle: en usikker kultur som ikke lenger har en forståelse av hva som er godt og hva som er rett. Jeg kombinerer elementer fra Korsgaard, Dreyfus & Kelly og MacIntyre for å analysere hvorfor François liv er så pinefullt, hva han gjør feil og hva han burde gjøre. | nb_NO |
