| dc.description.abstract | Det er forventet at klimaet vil endre seg i fremtiden som følge av utslipp av klimagasser og økt menneskelig forbruk. Klimafremskrivingene for Norge viser blant annet at regnflommer vil øke i frekvens og omfang, noe som kan gi materielle skader på bygninger og infrastruktur. Tilpasning til og forebygging av slike hendelser er derfor nødvendig, og bruk av geografisk data og geografiske informasjonssystemer (GIS) blir i denne sammenheng fremhevet som et viktig utgangspunkt for kunnskapsheving og iverksetting av potensielle tiltak. Oppland fylkeskommune har, som en del av regionalplanen for Gudbrandsdalslågen, valgt å benytte seg av geografisk informasjon for å få økt innsikt i hvor naturskader under flom oppstår og mulige tiltak som kan iverksettes. Dette er blitt gjort ved å registrere og stedfeste naturskadehendelser som oppstod i forbindelse med flommene i 2011 og 2013.
Denne oppgaven tar utgangspunkt i disse dataene, og undersøker hvilken nytteverdi stedfestet naturskadedata kan ha for forebygging av klimarelaterte naturskader. For å belyse dette har naturskader blitt registrert og stedfestet, og en rekke analyser har blitt gjennomført: intensitetsanalyser, modellering av flomveier, utforskende regresjon og minste kvadraters metode (MKM)-regresjon. Resultatene fra disse analysene viste at stedfestet naturskadedata kan ha en nytteverdi i forebygging av klimarelaterte naturskadehendelser. Intensitetsanalysene identifiserte områder hvor tiltak kan iverksettes. Modelleringen av flomveier viste at naturskadedata kan benyttes til å gjenskape og validere sannsynlige flomveier som oppstod under flommene. Utforskende regresjon og MKM-regresjon gir delvis innsikt i hvorfor kostnad på naturskade varierer, og er nyttige i identifiseringen av faktorer som kan forårsake naturskade. Nytteverdien til naturskadedataene blir derimot redusert som følge av feilkilder i datasettet i form av unøyaktig stedfesting og manglende informasjon om kostnad på naturskader. | nb_NO |
