| dc.description.abstract | En økende trend innenfor coworking synes å være skiftet fra mer generelle til mer spesialiserte Coworking space. Med dette i bakhodet er det interessant å se hvordan ulike sammensetninger av medlemsbransjer påvirker kunnskapsspillover mellom medlemmene i et Coworking space. Ved å se på hvordan vi kan bruke tidligere teorier relatert til agglomerering på regionalt nivå og bruke det på en coworking setting, og se på forståelsen av variasjon som mer subjektiv enn industrikoder kan fange opp. Tidligere forskning på agglomerasjoner og dens effekt på kunnskapsspillover og innovasjon sorterer organisasjonene basert på næringskoder, og bruker antallet patenter til å måle hvilken type agglomerasjon som genererer mest kunnskapsspillover og innovasjon. Denne tilnærmingen har sine svakheter, siden ikke all innovasjon og kunnskapsspillover gjenspeiles i patenter alene. En kvalitativ tilnærming til dette emnet vil ta hensyn til de mer flytende grensene mellom næringer, og se nærmere på subjektiviteten av variasjon. Jeg ønsker dermed ikke å måle kunnskapsspillover og innovasjon direkte, men heller fokusere på effekten variasjon har på relasjonene mellom medlemmene i et Coworking space, og hvordan dette tilrettelegger for kunnskapsspillover.
Til dette bruker jeg sosial nettverksteori for å nedskalere tidligere agglomerasjonsteori, ved å knytte begrepene relatert og urelatert variasjon til Putnam (2000) sine bro og bånd begreper. Dette for å få bedre forståelse av mekanismene som tilrettelegger eller hindrer kunnskapsspillover mellom aktørene. Jeg gjør dette ved å ta utgangspunkt i to forskjellige Coworking space i Trondheim - Digs og Work-Work, som har forskjellige tilnærminger til graden av variasjon i lokalet. Målet er å avdekke hvordan de ulike tilnærmingene påvirker kunnskapsspillover og forholdet mellom medlemmene. Den underliggende tanken er her at innovasjon og kunnskapsspillover er forankret i en sosial kontekst. Gjennom oppgaven finner jeg at tidligere teorier rundt agglomerasjonen gir et godt utgangspunkt for å forstå mekanismene for kunnskapsspillover blant medlemmer i et Coworking space – dette basert på likhetene vi finner i tidligere agglomerasjonsteorier og funn i denne oppgaven. Bruken av sosial nettverksteori virker passende på grunnlag av de underliggende mekanismer ved samlokalisering av aktører. Forskjellen ligger i at vi går fra å studere forholdet mellom organisasjoner til å studere forholdet mellom individer. Skiftet til individer gir visse fordeler når det gjelder potensialet for å kontrollere og legge til rette for kunnskapsspillover mellom aktørene. Dette er grunnen til at variasjonen i Coworking space burde tas i betraktning, da de ulike tilnærmingene synes å ha ulike fordeler og ulemper, som potensielt kan tilrettelegge for eller hindre kunnskapsspillover. | nb_NO |
