| dc.description.abstract | Bosettingsmønsteret i Norge er karakterisert av en overvekt av mennesker bosatt i byer og urbane områder. Trendene siden etterkrigstiden har vært preget av sterk urbanisering og en flyttestrøm fra rurale til urbane områder. Flere barn blir født og vokser opp i byer og sentrale strøk. For å unngå at distriktene blir fraflyttet, er man avhengig av at noen ser på bygda som et attraktivt bosted. Målet med denne oppgaven er å få en forståelse hvorfor noen velger å bosette seg i rurale områder uten å ha tilknytning til stedene fra før. Med dette som utgangspunkt er Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke, benyttet som studieområde. Kommunen har en målsetning om å øke folketallet med 400 nye innbyggere innen 2025. Dette ligger til grunn for valget av Rauma som studieområde.
Oppgaven er basert på en kvalitativ studie og intervju med et utvalg innflyttere i Rauma, som ikke hadde tilknytning til kommunen på forhånd. Sted og flytting er sentrale temaer som blir anvendt i teori og diskusjon rundt spørsmål om flyttemotiver og opplevelse av sted. Innflytteres opplevelse av sted har en stor plass i oppgaven, med fokus på tilknytning og identitet til Rauma. Det er også lagt vekt på hvordan de fysiske omgivelsene bidrar til innflytteres opplevelse av Rauma.
Informantenes begrunnelser for å flytte til Rauma baserer seg i stor grad på tradisjonelle motiver for flytting, som jobb, trygge oppvekstmiljø for barn og drømmen om det rurale liv. I oppgaven ser jeg også på hvordan livsstil og interesser for friluftsliv kan påvirke et valg om å flytte, og hvordan det henger sammen med noens opplevelser av Rauma. Informantene trekker frem at det sosiale og fysiske miljøet har vært spesielt verdifullt for deres totalopplevelse av Rauma. | nb_NO |
