| dc.description.abstract | Forsøksrapporten er en sjanger som er mye brukt i naturfagene i norsk skole. Ofte sees forsøksrapporten som en forenkling eller en skoleversjon av den naturvitenskapelige artikkelen. Samtidig hevder flere at forsøksrapporten, slik den brukes i skolen i dag, ikke lenger strekker seg etter dette målet. Det hevdes at rapporten hovedsakelig brukes til å lære naturfag eller til å huske forsøk og metode, i stedet for at evnen til å skrive en god rapport øves i seg selv.
Studien undersøkte effekten av et undervisningsopplegg i Biologi 2, som fokuserte på skriving av forsøksrapporter. I undervisningsopplegget ble det gjennomført ulike aktiviteter som skulle gi elevene bedre innsikt og kompetanse i skriving av forsøksrapporter basert på naturvitenskapelige artikler. Blant annet inkluderte opplegget en forelesning, bearbeiding av tekstutdrag, et praktisk forsøk og en hverandrevurdering av rapportutkastene. Elevmedvirkning og aktiv læring trekkes gjerne frem som viktig i skolen. En måte å implementere dette på er gjennom hverandrevurdering, noe som ble gjort i denne studien.
Datamaterialet i studien besto av to forsøksrapporter for hver elev, en skrevet før og en skrevet gjennom undervisningsopplegget, skriftlige tilbakemeldinger fra hverandrevurderingen, maler brukt i skrivingen og svar fra en spørreundersøkelse gjennomført etter undervisningsopplegget. Undervisningen ble gjennomført i en klasse på seks elever, hvorav fem elever deltok i studien. Forsøksrapportene fra hver elev ble analysert ved hjelp av en utviklet oversikt over den vanligste strukturen på naturvitenskapelige artikler: IMRoD-strukturen (Innledning, metode, resultat og diskusjon).
I forsøksrapportene som ble undersøkt var det i innledningen og i metoden det ble funnet særlig forbedring. Hos enkelte gikk metoden fra å ligne på en forsøksprosedyre i en lærebok til å bruke passiv stemme i fortid, med fagbegreper og naturvitenskapelig språk. I innledningen ble det inkludert problemstilling og hypotese, noe som hos flere manglet i den første rapporten. I resultat- og diskusjonsdelen ble det ikke funnet særlig endring i kvalitet mellom de to rapportene.
Et uventet resultat som dukket opp var at en elev som i spørreundersøkelsen uttrykte stor selvtillit når det kom til rapportskriving, leverte to rapporter som i liten grad oppfylte kriteriene for god kvalitet i rapporter. Mulige forklaringer på dette drøftes videre i studiens diskusjonskapittel. | |
