Musikkfestivalens kollektive effervesens

Abstract

Festivaler har blitt viktige for formidling av levende populærmusikk og andre kulturuttrykk idet de trekker horder av publikum til byer og bygder hver eneste sommer. I denne artikkelen søker vi å forstå denne populariteten, og samtidig utnytte etablerte sosiologiske teorier for å utvikle en sosiologisk tilnærming til festivalfenomenet. På bakgrunn av deltakerintervjuer på Pstereofestivalen i Trondheim sommeren 2015, identifiserer vi «festivalstemning» som et sentralt sosiologisk tema hvor faktorer som åpenhet, toleranse, å kunne snakke med hvem som helst, innenfor spesielle fysiske rammer, danner utgangspunktet for å oppleve fellesskapet som spesielt. Via en sosiologisk analyse av denne stemningen, med utgangspunkt i Emile Durkheims og Edith og Victor Turners analyser av kollektive bevegelser, samt Erving Goffmans, Harold Garfinkels og Anselm Strauss’ interaksjonisme, utvikler vi en mer generisk forståelse av hvordan stemning skapes og søker å gi ny relevans til Durkheims begrep «kollektiv effervesens».