Show simple item record

dc.contributor.advisorBjerklund, Monica
dc.contributor.authorSlatlem, Benedicte H. Kjørslevik
dc.date.accessioned2018-05-25T08:44:05Z
dc.date.available2018-05-25T08:44:05Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2499207
dc.description.abstractUndersøkelsen er en kvalitativ intervjustudie. Deltakerne er en styrer og to spesialpedagoger. De fortalte om hvilke erfaringer de hadde med å følge opp barn som har vært utsatt for omsorgssvikt. Deltakerne kommer fra tre forskjellige store barnehager i Norge. To befinner seg i Midt – Norge og en i Sør – Norge. Begrepene ”omsorgssvikt” , ”avdekking” ”foreldresamarbeid” og ”tiltak” er presentert for å ramme inn problemstillingen: ”Hvordan følger barnehagen opp barn som er eller har vært utsatt for omsorgssvikt?” Hovedfunnene viser til deltakernes beretninger og kan sammenfattes til tre delkapitler, avdekking, foreldresamarbeid og tiltak. Deltakerne har fortalt at atferdsendring, kan være en årsak til mistanke og bekymring. Det første kapittelet handler om hvordan arbeidet med trygghet, relasjon og affektregulering i barnehagen også kan bidra til å avdekke omsorgssvikt. Et barn som opplever omsorgssvikt kan ha en mangelfull tilknytning, de oppleves som utrygge og kan ha en alarmerende atferd. Samtlige av disse signalene er observerbare, og kan tenkes til at kan være forårsaket av mangelfull omsorg. I tillegg til å kun avdekke omsorgssvikt, kan barnehagens arbeid med tilknytning, relasjon og affektregulering hjelpe barn som har vært utsatt for omsorgssvikt. Det andre delkapittelet handler om foreldrenes relasjon med barnehagen, og hvordan dette kan påvirke samarbeidet. I sær viktig er det at samarbeidet er velfungerende når det har blitt påvist at barnet har blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg legger til grunn et fokus på foreldresamarbeid og hvordan dette kan påvirke barnets utvikling, og om det kan virke forebyggende for å redusere omsorgssvikt. Foreldreveiledning blir presentert her, som en måte å avverge omsorgssvikt på, men er også sentral for å endre relasjonen mellom barn – foreldre etter at omsorgssvikt er avdekket. Det tredje delkapittelet omhandler hvilke tiltak deltakerne bruker for barn som lever med omsorgssvikt. Jeg presenterer metodene barnesamtalen og trygghetssirkelen. Barnesamtalen tar utgangspunkt i at barnet er kompetent til å snakke om sitt liv. Deltakerne forteller at de har brukt barnesamtalen til å snakke om ”kroppen vår”, for å bevisstgjøre barna. Trygghetssirkelen handler om barn som trenger ekstra oppfølgning for å føle seg trygg, og trenger mer omsorg og støtte fra personalet. Oppsummert er deltakerne bevisste på hvilke utfordringer barnet kan oppleve mens det lever under omsorgssvikt og i tiden etter. Hva vært enkelt barn har trengt i etterkant er individuelt, men deltakerne er opptatt av å være den forutsigbare, nære og tette voksne i samspill med barn utsatt for omsorgssvikt. Deltakerne snakket og om hvilken betydning foreldresamarbeidets funksjon i tilfeller av omsorgssvikt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleBarnehagens oppfølging ved omsorgssvikt - En kvalitativ studie av styrers og to spesialpedagogers erfaring med oppfølging av barn utsatt for omsorgssviktnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record