| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er spesialpedagogenes erfaringer i praktisering av TIL-modellen, en praktisk didaktisk modell som har til hensikt til å bidra til tilpasset opplæring og fremme selvregulering hos elever med generelle lærevansker (Skaalvik & Skaalvik, 1988, 1996, 2013). Eleven som aktiv deltaker i egen læringsprosess som kalles selvregulert læring, og læreren som veileder i denne prosessen, har vært et vektlagt område innenfor det pedagogiske feltet i Norge de siste årene. Det er et stadig fokus på at alle elever må oppleve mestring og inkludering, og selvregulert læring beskrives som sentralt for å oppnå mestring, oversikt og refleksjon over egen læringsprosess hos elever (Meld. St. nr.21, 2016-2017). Det er imidlertid lite forskning i Norge på selvregulering for elever med ulike særskilte behov. Derfor er formålet med studien her å vinne ny innsikt i spesialpedagogenes erfaringer, tanker og refleksjoner knyttet til TIL-modellens muligheter og utfordringer for utvikling av selvregulering for elever med generelle lærevansker.
Temaet i studien har blitt belyst ut fra følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har spesialpedagoger med TIL-modellens tilrettelegging for selvregulering hos elever med generelle lærevansker på forsterket avdeling?
Med bakgrunn i analyse og tolkning opp mot studiens teorigrunnlag viste ett av studiens funn at selvregulert læring for elever med generelle lærevansker forutsetter at spesialpedagogene inntar en rolle og praksis i balanse mellom nærhet og avstand til eleven. Innenfor rammen av TIL-modellen får spesialpedagogene mulighet til å erfare og reflektere over behovet for denne balansen i egen rolleutforming og praksis, som en forutsetning for selvregulert læring. Dette gjør at de stadig justerer rollen sin til å bli mest mulig optimal i spennet mellom nærhet og avstand til elevene der læringen foregår gjennom praksiserfaring og refleksjon i team. Et annet sentralt finn er at inkluderende læringsmiljø stimulerer selvregulert læring, og dermed at helsefremmende inkludering er en viktig ramme for selvregulert læring.
Studiens funn viser videre til at spesialpedagogene trenger å få innta rollen som agenter i egen profesjonsutøvelse, som en forutsetning for at de skal kunne ta i bruk TIL-modellen og tilpasse den for selvregulering for elever med generelle lærevansker. Studiens funn er således i samsvar med Uthus (2014) sitt funn om at det er i sammenheng med at spesialpedagogene må samarbeide med hverandre og finne en balanse i sin profesjonsutøvelse slik at de kan være tett på elevene, men samtidig ha tilstrekkelig avstand til dem, nettopp for å støtte opp om at elevene får så mye positive opplevelser av tilhørighet og mestring som mulig. Samarbeidet i spesialpedagogisk team, danner grunnlag for økt samhandling mellom spesialpedagogene, og dermed også en utvidet ramme for tilhørighet mellom spesialpedagoger og elever, og mellom elevene innenfor rammen av TILmodellen. Inkluderende læringsmiljø stimulerer selvregulert læring og selvregulert læring fremmer i sin tur inkluderende miljø. I en slik sammenheng utleder studien en implikasjon om at selvregulert læring og inkludering er to gjensidig viktige satsningsområder i opplæringen for elver med generelle lærevansker. | nb_NO |
