| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler foreldre til barn med en autismespekterforstyrrelse, og deres erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen om opplæringen til deres barn. Oppgavens problemstilling er følgende: «Hvilke erfaringer har foreldre til barn med en autismespekterforstyrrelse, knyttet til samarbeidet med skolen om opplæringen til deres barn?». Oppgaven tar for seg foreldrenes erfaringer med skolen i det tverretatlige samarbeidet, deres erfaringer knyttet til overganger i barnets opplæringsløp, samt deres erfaringer når det gjelder samarbeidet om deres barns spesialundervisning og individuelle opplæringsplan (IOP). Utgangspunktet for oppgaven er et ønske om å løfte frem foreldrenes perspektiv og stemme i deres samarbeidsrelasjon med skolen.
Oppgavens teoretiske forankring er valgt ut for å kunne belyse analyseprosessens funn og har vært avgjørende i analyse- og drøftingsdelen av oppgaven. Den teoretiske forankringen omhandler teori om autismespekterforstyrrelser, for så teori om makt og hjem – skole – samarbeid, hvor det ses nærmere på samarbeidet med foreldre, ulike typer samarbeid og overganger i opplæringsløpet. Til slutt omhandler denne delen tilpasset opplæring og spesialundervisning i dagens skole, hvor utarbeidelse og evaluering av individuell opplæringsplan er sentralt.
Forskningsprosjektet bygger på kvalitativ forskningsmetode, hvor semistrukturert intervju har blitt benyttet som innsamlingsmetode av datamateriale. Tre foreldre til barn med en autismespekterforstyrrelse har blitt intervjuet; to mødre som har hver sin sønn som går på ungdomsskolen og én far til en sønn på barneskolen. Det har blitt foretatt analyse av meningsinnholdet i tilknytning til det innsamlede datamaterialet, med en fenomenologisk tilnærming for å forstå foreldrenes erfaringer. I arbeidet med analysen av det innsamlede datamaterialet, ble makt i samarbeidsforholdet mellom hjem og skole tydelig. Kategoriene makt og avmakt i formelt samarbeid og makt og avmakt knyttet til barnets opplæring dannet utgangspunktet for hva som ble hovedtemaer i analysen, og har blitt brukt til å strukturere drøftingen i forskningsprosjektet. Den førstnevnte kategorien omhandler foreldrenes erfaringer angående deres deltakelse i tverretatlig samarbeid som et sentralt samarbeidsforum i forbindelse med deres barns skolegang, samt i tilknytning til deres barns overgang i opplæringsløpet, henholdsvis fra barnehage til barneskole og barneskole til ungdomsskole. Den andre kategorien tar for seg foreldrenes erfaringer når det gjelder deres barns spesialundervisning, og deres erfaringer angående utarbeidelsen og evalueringen av deres barns individuelle opplæringsplan. Kategoriene utgjør til sammen essensen i foreldrenes erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen om opplæringen til deres barn.
Når det gjelder foreldrenes erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen om opplæringen til deres barn, foreligger det ulike erfaringer hos foreldrene. To av foreldrene har gjennomgående positive erfaringer. Blant annet kan foreldrene ses å ha deltatt i dialog, samt hatt medvirkning, hvor de har blitt sett på som støtte og holdepunkt i maktforholdet. Representantene kan ses å ha handlet sammen om en felles definert utvikling. Den tredje forelderen har mange negative erfaringer. Et samarbeidsforhold hvor hun ikke har blitt ansett som støtte og holdepunkt kan ses å ha vært sentralt, hvor det har foreligget en manglende lydhørhet, forståelse og ressursorientering overfor henne som forelder, hvor det kan antydes at avmakt har vært vesentlig i hennes samarbeid med skolen. | nb_NO |
