En kvalitativ intervjustudie om tre spesialpedagogers erfaringer med å arbeide for å skape et inkluderende miljø for barn med cochleaimplantat i barnehagen

Abstract

Historisk sett har det ikke vært mulig å gi medisinsk behandling for å bedre hørselen. Men i løpet av de siste 30 årene har det blitt utviklet en revolusjonerende behandlingsmetode kalt cochleaimplantat (CI). I denne oppgaven ønsker jeg å få et innblikk i hvordan spesialpedagogen kan arbeide med inkludering for barn med CI, og da spesielt med fokus på barnets sosiale interaksjoner og det fysiske rommet i barnehagen. Ut fra dette ble følgende problemstilling formulert: Hvilke erfaringer har tre spesialpedagoger med å arbeide for å skape et inkluderende miljø for barn med CI i barnehagen? Oppgavens teoretiske forankring går først inn på grunnleggende teori om hørsel og cochleaimplantat. Videre i teorikapitlet vil det bli gått nærmere inn på temaene inkludering, språk, kommunikasjon og sosial kompetanse, sosiale interaksjoner og barnehagens fysiske rom. For å få innsikt i spesialpedagogens erfaringer rundt inkludering av barn med CI, har jeg brukt en kvalitativ metode med intervju som innsamlingsstrategi. Utvalget består av tre spesialpedagoger med god erfaring innenfor barn i barnehagen med cochleaimplantat. Etter gjennomførte intervju ble disse transkribert, før funnene ble kodet og kategorisert ved bruk av en framgangsmåte kalt empirinær koding (Tjora, 2017). Gjennom analysearbeidet kom jeg fram til følgende hovedkategorier: «inkludering», «språk og kommunikasjon», «sosiale interaksjoner» og «det fysiske rommet», hvor flere av disse også inneholder underkategorier. I presentasjon av funn og drøfting framkommer det at informantene i inkluderingsperspektivet vektlegger verdier som blant annet: likeverd, mangfold, vennskap og trygghet. Disse verdiene viser seg gjennom informantenes arbeidsmåter og hvordan de tilrettelegger for sosiale interaksjoner for barn med CI. Videre er det veldig synlig at de ulike kategoriene påvirker hverandre i stor grad. Et godt tilrettelagt fysisk miljø vil kunne fremme de sosiale interaksjonene til barnet og dermed øke graden av inkludering. I et fysisk tilrettelagt barnehagemiljø som er preget av trygghet, en deltagende voksen, lek gjennom gode relasjoner og et bevisst personale, vil barn med CI, slik jeg ser det, kunne oppleve å være deltagende i et inkluderende miljø.