Bruk av forventningsnormer i skriveopplæringa: Erfaringer fra en intervensjonsstudie om skriving og vurdering

Abstract

Denne artikkelen rapporterer fra et omfattende forskningsprosjekt som har som mål å utvikle elevers skrivekompetanse og læreres vurderingskompetanse gjennom bruk av eksplisitte forventningsnormer, forankret i en funksjonell forståelse av skriving. Prosjektet har tittelen Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning (Normprosjektet)1 . Forskning på hvordan vurdering av skriving basert på spesifikke kriterier virker inn på barn og unges skriveutvikling, viser sprikende resultater (jf Sadler 2009, 2010, WhyattSmith & Klenowski 2013). Utfra dette er det behov for studier av hvordan vurderingsnormer blir etablert, forstått – og ikke minst brukt. Det er dette vi vil studere i denne artikkelen. Vi retter søkelyset mot hvordan et sett med forventningsnormer sammen med et funksjonelt skrivekonstrukt blir tatt i bruk i klasserommet, og drøfter hvilken innvirkning denne praksisen kan ha på utvikling av elevenes skrivekompetanse – og også på lærernes vurderings- og skriveopplæringskompetanse. Vi innleder med å presisere hva vi legger i normbegrepet, for så å gi en kort framstilling av Normprosjektet med særlig vekt på syn på skriving og vurdering. Videre tar vi leseren med inn i noen klasser og gjør analyser av når og hvordan forventningsnormene brukes – av lærere og elever – i skriveforløp. Med utgangspunkt i funn fra disse analysene reflekterer vi over hvilken rolle slike normer kan spille i utvikling av elevers tekster – som hjelp i læreres arbeid med å vurdere tekster og identifisere styrker og utviklingsområder i dem. Utfordringer i skriveopplæringa i Normprosjektet blir drøftet og også hvilken rolle denne måten å arbeide på kan spille i læreres profesjonsutvikling.