| dc.description.abstract | Kvensk ble anerkjent som et eget språk i 2005, men hadde allerede i flere hundre år vært snakket på Nordkalotten og de områdene vi i dag kaller Troms og Finnmark. Denne oppgaven tar for seg ulike konsekvenser av språkkontakt på Nordkalotten og hvordan disse påvirker språkbrukernes kodevalg. Målet er å bidra til forskning på språkkontakt, ved å se på både sosiolingvistiske teorier og formelle teorier og hvordan disse kan forklare ulike tendenser i det kvenske språket i Bugøynes. Først tar jeg for meg historien til den finske migrasjonen fra Finland, gjennom Nord-Sverige, og for noen helt opp til Nord-Norge. Videre legger jeg frem både formelle og sosiolingvistiske teorier om språkkontakt og ser på hvordan disse kan forklare språkkontaktfenomener som oppstår i kvenske språksamfunn. Jeg går igjennom min egen metode for å finne avgrense informanter og kategorisere ord fra talespråkskorpuset Ruija-korpiuset. I korpusutvalget mitt fant jeg 189 enkeltytringer av verb og 727 enkeltytringer av substantiv, som har lagt grunnlaget for forskningen min. Jeg ser på forskjellene mellom substantiv og verb, og mellom kulturelle lån og kjernelån. Videre ser jeg på hvordan kvensk har utviklet seg som et finsk-ugrisk språk isolert fra finsk, men i nær kontakt med norsk. Puristiske strømninger i språkbevegelsen i Finland nådde ikke opp til kvensk, og følgelig har kvensk og finsk utviklet seg i noe ulike retninger. For eksempel har endingen -eerata for svenske lånord som slutter på -era blitt bevart i kvensk, mens den omtrent er blitt arkaisk i finsk i Finland. Jeg ser også på det godt bevarte lånordet ‘freistata’ fra norrønt, som er et ord som brukes i kvensk, men omtrent ikke i norsk lenger. Kvensk er altså både påvirket av isolasjonen fra nabospråket finsk og av den nære kontakten med norsk. Jeg vier også en del av oppgaven min til å se på i hvilken grad flagging skjer i korrelasjon med uintegrerte lånord. Ved å sammenligne flere studier ser jeg på hva som kan ha en innvirkning på informantenes språkbruk. Tre av studiene viste korrelasjon, mens to av dem ikke gjorde det. Forskjellen på disse var at dataene i de to som ikke viste flagging ved uintegrerte lånord var inngruppesamtaler, mens de andre var gjort i intervjuer med formelle språkforskere som intervjuere. Jeg ser også på forskjellen på mine og Lane (1999; 2006) sine data fra Bugøynes og finner at hennes samtaler bærer mer preg av kodeveksling enn mine. Ettersom Lane er inngruppemedlem, men intervjueren i Ruija-korpuset ikke er det, konkluderer jeg med at ikke bare er kodeveksling et inngruppefenomen i Bugøynes, men det å flagge uintegrerte lånord er et utgruppefenomen. | nb_NO |
