Er regnskapsreguleringer avgjørende for kvaliteten på miljøinformasjon i årsrapporten?

Abstract

Denne undersøkelsen reiser spørsmålet om regnskapsreguleringer er avgjørende for kvaliteten på miljøinformasjon i årsrapporten. Det korte svaret er: nei, ikke nødvendigvis. Dette spørsmålet er mer komplekst. Regulerte virksomheter rapporterer ikke mer fullstendig og kvalitativ bedre miljøinformasjon enn de som ikke er regulerte. Ropet på mer regulering blir for enkelt og bør i første omgang erstattes av et krav om håndhevelse av de reguleringene og anbefalingene som allerede er på plass i Regnskapsloven og i Norsk regnskapsstandard (NRS16). Studien viser hvordan tre forskjellige regimer for regnskapsregulering påvirker fullstendighet og kvalitet på miljørapporteringen i årsrapporten. Utvalget består av virksomheter som enten er underlagt reguleringene i regnskapsloven og norske regnskapsstandarder, eller ikke er omfattet av disse kravene og anbefalingene om rapportering. Undersøkelsen bygger på legitimitetsteori og en innholdsanalyse av miljørapporteringen i årsrapportene til begge gruppene av virksomheter. Resultatene viser at informasjonskvaliteten generelt sett er lav, men er bedre for innhold knyttet til lovpålagte krav til miljørapportering enn for henholdsvis rapportering av anbefalt innhold og for frivillig rapportering, og bedre for anbefalt innhold enn frivillig rapportering. Det er imidlertid ikke forskjeller i informasjonskvalitet mellom virksomheter som er underlagt reguleringene, og de som ikke er det. Det betyr at resultatet ikke kan tilskrives reguleringene alene. De områdene som er regulerte eller anbefalte i dagens lovgivning har høyere legitimitet og ser ut til å bli rapportert uavhengig av reguleringer. Disse resultatene er drøftet i lys av legitimitetsteori. Legitimitet er ikke et homogent begrep slik et ofte har vært brukt i undersøkelser om legitimitetsrisiko innen regnskapsrapportering, men må splittes i henholdsvis regulatorisk-, moralsk-, kognitiv- og pragmatisk legitimitet. Lav regulatorisk legitimitetsrisiko kombinert med virkningene av moralsk, kognitiv og pragmatisk legitimitet kan være en mulig forklaring.