Show simple item record

dc.contributor.authorDe Lange, Petter Eilif
dc.contributor.authorReite, Endre Jo
dc.date.accessioned2018-03-26T10:39:29Z
dc.date.available2018-03-26T10:39:29Z
dc.date.created2017-10-03T12:37:27Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationSamfunnsøkonomen. 2017, 131 (4), 38-50.nb_NO
dc.identifier.issn1890-5250
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2492079
dc.description.abstractI denne artikkelen argumenterer vi for at krav til minste egenkapital når det ytes boliglån til husholdningene, som ble innført i 2010, har ført til en kraftig økning i dyre forbrukslån til norske husholdninger. Ved kun å endre regelverket for boliglån, har myndighetene skapt en ubalanse som forbrukslånsbankene utnytter, og som innebærer økt risiko for et krakk i boligmarkedet. Regelendringen har gitt forbrukslånsbankene økt sikkerhet for sine lån gjennom økt adgang til å begjære utlegg i låntakers bolig ved mislighold. Vi simulerer effekten av et krakk-scenario på bankenes balanser, og finner blant annet at bankenes beregnede kapitalbinding på boliglånskunder øker med 20 prosent.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherSamfunnsøkonomenes Foreningnb_NO
dc.titleEffekten av egenkapitalkrav på boliglån til norske husholdningernb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionacceptedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber38-50nb_NO
dc.source.volume131nb_NO
dc.source.journalSamfunnsøkonomennb_NO
dc.source.issue4nb_NO
dc.identifier.cristin1501799
dc.description.localcodeThis article will not be available due to copyright restrictions (c) 2017 by Samfunnsøkonomenes Foreningnb_NO
cristin.unitcode194,60,15,0
cristin.unitnameInstitutt for internasjonal forretningsdrift
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextpostprint
cristin.qualitycode1


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record