| dc.description.abstract | SUMMARY
The focus of this dissertation is private sector engagement in the agricultural sector in Tanzania. In academia, as well as in the public and private sectors, there is a growing discussion on how and what types of collaboration can contribute to solve large social and environmental challenges, including climate change, food insecurity, poverty, rising inequality and disenfranchisement. Global challenges have the common features of being complex and cross-sector in nature. The agricultural sector in Tanzania consists of many smallholder farmers and is characterized by low agricultural productivity. Increasing productivity can contribute to increased food security and income for smallholder farmers. The main question guiding this research is; how can private sector contribute to reduce institutional costs and enable inclusive growth in the agricultural sector in Tanzania. Three analytical lenses are given special attention to discuss this, they include public-private collaboration, business model innovation, and value chain initiatives. Data for these studies was collected through a qualitative fieldwork using semi-structured interviews and participant observation.
Paper one is a conceptual article exploring how previous research have dealt with public-private collaboration as a solution to reduce institutional costs and contribute to institutional and inclusive change. By combining research that focus on public-private partnerships, inclusive innovation and institutional strategies we develop a theoretical model. With this model, we argue for a focus on goal complementary, rather than goal alignment. Further we discuss how public-private strategies through a focus on institutional strategies contribute to inclusive growth.
Paper two is an empirical paper dealing with business model innovation and institutional strategies. In this paper, we first discuss the conceptual relevance of combining business model innovation with institutional strategies in a low-income agrarian context. Then through an analysis of a case on Yara International ASA, a global fertilizer company, and their efforts to develop a smallholder farmer centric business model in Tanzania, we show how different kinds of institutional strategies complement and reinforce the development of an inclusive business model in these markets.
Paper three investigates how value chain initiatives can contribute to include smallholder farmers in agricultural markets and to enable product upgrade of agricultural produce. Through a multi-case analysis from three different value chain initiatives in rice and coffee in a district in Tanzania, we find that knowledge transfer and incentivizing smallholder farmers to invest in product upgrade are affected by how the different initiatives deals with farmer organization.
Together the findings in the papers contribute to a discussion on how private sector, through reframing of constraints, business model innovation, and creating access to knowledge and markets, can contribute to inclusive growth. These findings can be utilized to increase our understanding of private sector engagement in markets with large institutional cost and how to mitigate these.
SAMMENDRAG
Denne avhandlingen har fokus på hvordan private selskaper deltar i landbrukssektoren i Tanzania. I akademiske miljøer og i offentlig og privat sektor, diskuteres hvordan en skal samarbeide om å løse de store miljø- og samfunnsmessige utfordringene vi står ovenfor. Utfordringene inkluderer blant annet klimaendringer, matsikkerhet, fattigdom, økende ulikhet og ekskludering, teknologisk utvikling med flere. Fellestrekket ved disse utfordringene er at de er komplekse og sektorovergripende. Landbruket i Tanzania er preget av mange småbønder og lav produktivitet. Økt produktivitet kan bidra til å styrke matsikkerheten og bidra til lønnsinntekter til fattige småbønder. For å få til en slik utvikling er det viktig å forstå de institusjonelle barrierene og kostnadene som bidrar til å ekskludere småbønder fra å delta i markedsutvikling i Tanzania. Forskningen i dette prosjektet retter fokus mot hvordan privat sektor kan redusere institusjonelle kostnader og bidra til inkluderende vekst i landbruket i Tanzania. Dette spørsmålet blir undersøkt med tre konseptuelle tilnærminger; offentligprivate samarbeid, forretningsmodellinnovasjon og verdikjedeinitiativer. Det empiriske materialet er basert på et kvalitativt feltarbeid med semi-strukturerte intervjuer og deltagende observasjon.
Artikkel en er en teoretisk artikkel. Ved å kombinere teori som fokuserer på offentlig-private samarbeid, inkluderende innovasjon og institusjonelle strategier, presenteres en konseptuell modell. Denne modellen fremhever viktigheten av målkomplementaritet i stedet for måljustering og viser hvordan offentlig-privat samarbeid gjennom institusjonelle strategier kan bidra til inkluderende vekst.
Artikkel to gjennomgår litteratur relatert til institusjonelle strategier for forretningsmodellinnovasjon. Artikkelen presenterer en konseptuell modell som viser hvordan forretningsmodellinnovasjon i et lav-inntektsland rettet mot småbønder må jobbe med institusjonelle strategier. I den empiriske delen av artikkelen analyserer vi hvordan Yara International ASA, en global gjødselprodusent, har arbeidet med å utvikle en forretningsmodell tilpasset småbønder i Tanzania. Artikkelen identifiserer ulike institusjonelle strategier og deres relevans for institusjonell endring og utviklingen av en inkluderende forretningsmodell.
Artikkel tre undersøker hvordan verdikjedeinitiativer kan være en samarbeidsform som kan bidra til å inkludere flere småbønder i arbeidet med å oppgradere produktene de produserer. Artikkelen analyserer tre verdikjedeinitiativer innen ris- og kaffeproduksjon i et distrikt i Tanzania. Gjennom en multicase-analyse diskuterer artikkelen hvordan kunnskapsoverføring og småbønders insentiver for å investere i produktoppgradering blir påvirket av hvordan initiativene forholder seg til sosial organisering.
Samlet bidrar funnene i de tre artiklene til å utvikle et rammeverk som belyser hvordan privat sektor, gjennom identifisering av utfordringer, forretningsmodellinnovasjon og med vekt på å gi småbønder tilgang til infrastruktur, kunnskap og innsatsfaktorer, kan bidra til inkluderende vekst for Yara, småbøndene og landbrukssektoren i Tanzania. Disse resultatene kan brukes til å øke vår forståelse av privat sektors deltakelse i markeder med store institusjonelle kostnader og hvordan en kan redusere disse. | nb_NO |
