| dc.description.abstract | SUMMARY
This PhD thesis consists of four papers where I have explored treatment and care of suicidal patients in psychiatric wards from the perspectives of mental health workers and former suicidal inpatients. I interviewed eight therapists (four psychiatrists, four psychologists), eight mental health nurses and five former suicidal inpatients. The material was analyzed by means of different qualitative approaches; Thematic analysis, Systematic text condensation (STC), Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), and by combining STC with a more theoretical approach. Paper 1 contributes to increased insight into ideological and organizational conditions influencing therapists’ work, such as the therapists’ emphasis on diagnostics and suicide risk assessments, their limited direct care for patients and fragmented mental health services. These aspects may challenge the health workers’ efforts to connect with patients who are suicidal. Paper 2 contributes to increased knowledge of mental health nurses’ specialized skills in identifying and responding to suicidal behavior among patients. The nurses’ care involves a great deal of emotional work and is emotionally demanding, and the study points to the importance of ensuring that they receive sufficient resources and support to enable them to provide good care. Paper 3 contributes to increased insight into some of the differences between the experiences of therapists and mental health nurses, and how their experiences can be understood in light of ethics of care and ethics of justice. The study provides knowledge about theoretical-ethical perspectives and how the care of suicidal patients involves both relational and emotional aspects as well as instrumental and formal elements. Paper 4 contributes to knowledge of how former suicidal inpatients have experienced treatment and care in psychiatric wards. The participants emphasized a trusting connection with the professional, and appreciated being cared for by professionals who respected them and made them feel as valuable persons, who recognized and responded to their suffering and needs, and who supported them in their personal development and recovery process. Although the former inpatients reported more positive than negative experiences of the care provided, they pointed to several aspects that could be improved. Overall, the main findings of this study indicate that treatment and care of suicidal inpatients in psychiatric wards involve various aspects of care and control, including both a relational, emotional and person-centered care, and a more biomedical and instrumental approach. There are tensions and potential conflicts between the different ways of caring for the suicidal person. Sometimes, a biomedical and instrumental approach seems to have priority over the relational and person-centered approach, which appears related to the biomedical paradigm in psychiatry and the emphasis on treatment of mental disorders and management of suicide risk. However, such a priority may challenge the professionals’ efforts to connect with the patient, thus challenging a person-centered care. Professionals should focus on connecting with the patient, try to understand the complexity in the person’s suicidality, and provide the kind of care that people with lived experience with suicidality seek. Dignified care of people experiencing a suicidal crisis should be given priority by health authorities, policy makers, researchers, management of mental health services, clinicians, and educators.
SAMMENDRAG
Denne doktorgradsavhandlingen består av fire artikler hvor jeg har utforsket behandling og omsorg for selvmordstruede pasienter i psykiatriske døgnavdelinger fra helsepersonells og tidligere pasienters perspektiv. Jeg intervjuet åtte behandlere (fire psykiatere, fire psykologer), åtte psykiatriske sykepleiere, og fem tidligere innlagte selvmordstruede pasienter. Materialet ble analysert ved hjelp av ulike kvalitative metoder; Tematisk analyse, Systematisk tekstkondensering, Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), og ved å kombinere Systematisk tekstkondensering med en mer teoretisk tilnærming. Artikkel 1 bidrar med økt innsikt om ideologiske og organisatoriske forhold som påvirker psykiateres og psykologers arbeid, slik som deres fokus på diagnostikk og selvmordsrisikovurderinger, deres begrensede direkte omsorg for pasientene, samt en fragmentert psykisk helsetjeneste. Disse aspektene kan utfordre deres innsats for å oppnå god kontakt/relasjon med pasienter som er suicidale. Artikkel 2 bidrar med økt kunnskap om psykiatriske sykepleieres spesialiserte ferdigheter i å identifisere og respondere på selvmordsatferd blant pasienter. Sykepleiernes omsorg innebærer en god del emosjonelt arbeid og er emosjonelt belastende, og studien peker på viktigheten av å sikre dem tilstrekkelig ressurser og støtte slik at de kan yte god omsorg. Artikkel 3 bidrar med økt innsikt i noen av forskjellene mellom behandlernes og sykepleiernes erfaringer, og hvordan deres erfaringer kan bli forstått i lys av omsorgsetikk og rettferdighetsetikk. Studien gir kunnskap om teoretiske-etiske perspektiver og hvordan omsorgen for selvmordstruede pasienter innebærer både relasjonelle og emosjonelle aspekter, samt instrumentelle og formelle elementer. Artikkel 4 bidrar med kunnskap om hvordan tidligere selvmordstruede pasienter har opplevd behandling og omsorg i psykiatriske døgnavdelinger. Deltakerne la vekt på en tillitsfull tilknytning/relasjon med helsearbeideren, og verdsatte å bli ivaretatt av profesjonelle som respekterte dem og fikk dem til å føle seg som verdifulle mennesker, og som oppfattet og responderte på deres vanskeligheter og behov, og som støttet dem i deres personlige utvikling og bedringsprosess. Selv om de tidligere pasientene rapporterte flere positive enn negative erfaringer knyttet til omsorgen de mottok, pekte de på flere aspekter som kunne forbedres. Samlet sett så indikerer hovedfunnene i denne studien på at behandling og omsorg for selvmordstruede pasienter i psykiatriske døgnavdelinger innebærer ulike aspekter av omsorg og kontroll, inkludert både en relasjonell, følelsesmessig og personsentrert omsorg, og en mer biomedisinsk og instrumentell tilnærming. Det er spenninger og potensielle konflikter mellom de ulike måtene å yte omsorg på. Noen ganger synes det som om den biomedisinske og instrumentelle tilnærmingen har forrang fremfor den relasjonelle og personsentrerte tilnærmingen, og det kan være knyttet til det biomedisinske paradigmet i psykiatrien og fokuset på behandling av psykiske lidelser og håndtering av selvmordsrisiko. En slik prioritering kan imidlertid utfordre helsearbeidernes innsats for å oppnå en god kontakt/relasjon med pasienten og dermed utfordres en personsentrert omsorg. Fagfolk bør fokusere på å oppnå en god kontakt/relasjon med pasienten, forsøke å forstå kompleksiteten i personens suicidalitet, og yte den form for omsorg som folk med levde erfaringer med suicidalitet søker. En verdig omsorg for personer som opplever en selvmordskrise bør prioriteres av helsemyndigheter, forskere, ledelse ved psykiske helsetjenester, klinikere og utdanningspersonell. | nb_NO |
