| dc.description.abstract | Temaet for denne avhandlingen er barnehage-hjem-samarbeid. Målet er å utforske hvordan tildeling av anerkjennelse og miskjennelse skjer i barnehagens møte med minoritetsforeldre, og hvordan disse tildelingene kan forstås i lys av teorier om makt.
I denne avhandlingen forstås møtet mellom barnehagen, dens ansatte og minoritetsforeldre, som et møte mellom to posisjoner, hvor den ene i kraft av sin legale myndighet overfor den andre, kan definere noen betingelser for tildeling av anerkjennelse og miskjennelse. Når minoritetsforeldre og barnehageansatte (majoriteten) møtes i barnehagen, er det ikke som nøytrale aktører i tilfeldige posisjoner. Deres posisjoner i barnehagen vil være forankret i posisjoneringer, verditilskrivninger, kapitalfordelinger og klassifiseringer fra et større sosialt og historisk rom (social space). Tildelingen av anerkjennelse og miskjennelse, og iscenesettelsen av denne i det sosiale samspillet mellom barnehagen og minoritetsforeldre, kan med andre ord ikke ses atskilt fra samfunnet og historien for øvrig.
Det teoretiske rammeverket for denne avhandlingen er Bourdieus teorier og begrepsapparat. Sentralt står hans relasjonelle begreper sosialt rom, felt, habitus, doksa, kapital og symbolsk vold. Begrepene anvendes for å forklare hvordan tildelingen av anerkjennelse og miskjennelse skjer i barnehagen, og hvordan disse tildelingene kan ses både i lys av barnehagen som et sosialt maktfelt, og i lys av samfunnsmessige og historiske strukturer og maktforhold. Bourdieu anlegger først og fremst et institusjonelt og strukturelt maktperspektiv på anerkjennelsesproblematikken. I motsetning til mer relasjonelt og psykologiske orienterte tilnærminger er Bourdieu opptatt av hvordan anerkjennelse fordeles på et marked for sosial verdsetting og får sosial virkning for tilgang til symbolske goder.
Avhandlingen er forankret i en moderat sosialkonstruktivistisk forståelse, samtidig som det bringes inn noen perspektiver fra den vitenskapsteoretiske retningen kritisk realisme. I avhandlingen argumenterer jeg for at Bourdieus teorier kan forstås som en posisjon forankret i begge retninger. Det legges særlig vekt på noen av kjernepunktene i hans sosiologiske tilnærming: forholdet mellom aktører og strukturer og mellom objektivisme og subjektivisme.
Datamaterialet består av intervjuer med ti pedagogiske ledere og ti minoritetsforeldre fra syv barnehager i Norge. Analysen av datamaterialet kan beskrives som eklektisk, da den ikke er knyttet til en bestemt analyseteknikk, men anvender ulike strategier mer eller mindre fritt. Dette gir et relativt stort spillerom med tanke på å lokalisere mønstre og temaer i datamaterialet. Diskusjonen av funnene tar utgangspunkt i to overordnede hovedtema: «De andre» og «Den tause normalitet». Disse to temaene bidrar til å belyse problemstillingen fra ulike vinklinger, samtidig som de utfyller, overlapper og er gjensidig avhengig av hverandre. Diskusjonen kan leses som en illustrasjon av hvordan beskrivelser av aktørenes personlige erfaringer kan brukes til å forstå noen av de spenninger som preger barnehageinstitusjonen, og for å illustrere strukturene som finnes i feltet.
Oppsummert viser mine funn at barnehagen synes å fungere på en måte som gjør det lettere for noen grupper enn for andre å motta anerkjennelsens privilegier. Forutsetningen for at tildeling av anerkjennelse skal skje, er at de tildelte besitter visse sosiale og kulturelle ressurser som samsvarer med institusjonens dominerende kultur. For de som ikke innehar disse ressursene, synes tildelingen av anerkjennelse vanskeligere. Selv om mine funn viser at enkelte minoritetsforeldre yter motstand mot miskjennelsen og kjemper for anerkjennelse, er det mest gjennomgående funnet i denne avhandlingen at tildelingen av anerkjennelse og miskjennelse foregår på majoritetens (barnehagens) premisser.
Abstract
The topic of this dissertation is the collaboration between Early Childhood Center (ECC) 1 and home. The aim is to explore how allocation of acknowledgement and disacknowledgement takes place in the meeting between ECC and parents from minority cultures, and how these allocations can be understood in relation to theories of power.
In this dissertation, the meeting between the ECC, its staff and the minority parents is understood as a meeting between two positions where one empowered by its legal authority towards the other can define some conditions for allocation of acknowledgement and disacknowledgement. When minority parents and the staff of the ECC meet, they are not neutral agents in accidental positions. Their positions in ECC will be anchored in positionings, value assessments and classifications from larger social and historical spaces. The allocation of acknowledgement and disacknowledgement and the staging of this in the social interplay between ECC and minority parents, can't be seen as dissociated from society and history at large.
The theoretical framework in this dissertation is Bourdieu's theories and system of concepts. His relational concepts social space,field, habitus, doxa, capital and symbolic violence are central. The concepts are used to explain how allocation of acknowledgement and disacknowledgement takes place in ECC, and how these allocations can be seen both in the light of ECC as a field of power, and in the light of societal and historical structures as well as power relationships. Bourdieu first and foremost establishes a perspective of institutional and structural power relationships towards issues of acknowledgement. Contrary to more relational and psychologically oriented approaches Bourdieu is oriented towards how acknowledgement is distributed on a market of social valuations and has social effects when it comes to the access to social symbolic benefits.
The theoretical foundation for this dissertation is mainly grounded in a moderate constructivist understanding, at the same time as perspectives from critical realism are included. I argue that Bourdieu' s theories can be seen as a position anchored in both theoretical traditions. Some of the core points of his sociological approaches are emphasized, namely the relationship between agents and structures, and between objectivism and subjectivism.
The research data consists of interviews with ten pedagogical leaders and ten minority parents from seven ECCs in Norway. The analysis of this research data can be described as eclectic, in the sense that I have not been committed to one particular analysis technique, but instead moved more freely between different strategies. This has given me a relatively large leeway when it comes to localization of patterns and themes in the research data. The discussion of findings initiates from two overarching themes: "The others" and "The tacit normality". These themes contribute to perspectives on the main topic of the dissertation, at the same time as they complement, overlap and are mutually dependent of each other. The discussion can be read as an illustration of how descriptions of the actors' personal experiences can be used to understand some of the tensions that characterize ECC, and to illustrate structures that exist in the field.
To sum up, my findings show that allocation of acknowledgement and disacknowledgement takes place in a manner that makes it easier for certain groups than others to receive the privileges of acknowledgement. The conditions for allocation of acknowledgement to take place is that the allocated possess certain social and cultural resources that are in accordance with the dominating culture of the institution. For those lacking these resources the allocation of acknowledgement appears more difficult. Even if my findings show that certain minority parents resist disacknowledgement, the most dominant finding in this dissertation is that the allocation of acknowledgement and disacknowledgement takes place on the majority's (the ECCs) terms.
1 ECC (ECCs) = Early Childhood Center(s). This refers to the institution(s) providing care and education for children aged 1-5 years in Norway; it is also referred to as kindergarten. | nb_NO |
