| dc.description.abstract | I Norge kjennetegnes kjøp og salg av eiendom av standardiserte salgsmetoder, hvor en megler bistår med visning og påfølgende budrunde. Denne studien fokuserer på en salgsform som bryter med den standardiserte metoden, kalt boligkupping. Ved boligkupping godtar selger et bud før første ordinære visning, noe som medfører at den ordinære visningen og påfølgende budrunde blir avlyst. Flere aktører i eiendomsbransjen gir klare uttalelser om at boligkupping ikke er økonomisk lønnsomt for selger, selv om det er gjort få tidligere studier som omhandler dette temaet. Formålet med denne masteravhandlingen er å avdekke om de som har solgt leiligheter ved kupp har fått høyere salgspris enn de som har gjennomført visning og budrunde i Oslo, 2016. Studien skal besvare følgende problemstilling: Har leiligheter solgt i Oslo ved kupp før første ordinære visning gitt en høyere salgspris enn leiligheter solgt ved budrunde etter visning i 2016? Datamaterialet er hentet inn fra Eiendomsverdi.no og består av 3423 selveierleiligheter i Oslo med eiet tomt, solgt mellom 4. januar og 23. desember i 2016. Det totale utvalget består av 366 kuppede leiligheter solgt før første ordinære visning, og 3057 leiligheter solgt ved budrunde etter visning. Analysen baserer seg på to ulike tilnærminger for å finne «sann» pris for leilighetene i utvalget, ved hjelp av tre ulike regresjonsmodeller. De to første modellene tar utgangspunkt i prisantydning, da den skal reflektere eiendomsmeglers objektive verdiestimat av en leilighet. Disse modellene bruker Ln(salgspris/prisantydning) som avhengig variabel. Den tredje modellen har en hedonisk tilnærming for å finne den «sanne» prisen, og brukes for å teste robustheten til de to første modellene. Denne modellen bruker Ln(salgspris/kvadratmeter P-rom) som avhengig variabel. Masteroppgaven konkluderer med at leiligheter solgt ved kupp før første visning oppnådde en høyere salgspris enn leiligheter solgt ved budrunde etter visning i Oslo, 2016. | nb_NO |
