| dc.description.abstract | Perioden før unge voksne par velger å etablere og forplikte seg i en romantisk relasjon er forlenget sammenliknet med få tiår siden. Denne studien ser nærmere på hvordan unge voksne opplever denne nye fasen, samt hvilken funksjon parforholdet har. Metoden som er brukt er den sosialkonstruktivistiske versjonen av Grounded Theory (GT), der semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med 10 informanter i alderen 20-29 år. Resultatene er samlet i en modell, der Utvidelse av selvet er en kjernekategori med tre hovedkategorier. Disse har igjen har to underkategorier hver. Den første, Blir voksne sammen, tar for seg hvordan parene bruker hverandre som overgangspersoner, og består av Ansvaret øker, og Blir hverandres trygghet. Den andre hovedkategorien er Fremmer vi-et, og inkluderer Gjør seg sårbar, og Skaper paridentitet gjennom intern humor. Siste hovedkategori, Tviler på vi-et, tar for seg prosesser som kan hemme utvikling av paridentiteten. Tilhørende underkategorier er Prioriterer jeg-et foran vi-et, og Forpliktelse som ikke-tema. Resultatene belyser til dels nye aspekter og sammenhenger ved allerede etablerte teorier, som dynamikken mellom hva som fremmer eller skaper tvil omkring en felles paridentitet i denne alderen. En økt forståelse for hvordan unge voksne par velger å satse eller bryte relasjonen vil ha klinisk relevans og implikasjoner for teoriutvikling knyttet til selvutvidelse. | nb_NO |
