Byggetid for tunneler - Utvikling av beregningsmodeller for byggetid for vei og jernbanetunneler.

Abstract

Denne masteroppgaven redegjør for arbeidet med to estimeringsmodeller for byggetid i konvensjonelt drevne tunneler. En for veitunneler og en for jernbanetunneler. Modellene er oppbygd på samme måte ved at det er statistiske data fra virkelige prosjekter som er grunnlaget. Modellene er ment å brukes i en prosjekteringsfase. Den ene modellen kalt Tidligfasemodellen for veitunneler er videreutviklet fra en modell som ble laget i 2014. Tidligfasemodellen for jernbanetunneler er produsert i denne masteroppgaven.

I tillegg til arbeidet med estimeringsverktøy er det blitt undersøkt om opprinnelig byggetid for en rekke vei- og jernbanetunneler her i landet er realistisk. I utsendt spørreskjema har 40% av respondentene svart at byggetiden er for kort. Et resultat av for kort byggetid er overlappende aktiviteter. Det fører til flere folk og maskiner i tunnelen samtidig. Konsekvens av dette er dårlig luftkvalitet og generelt svekket HMS.

Litteraturstudien har inneholdt kartlegging av norsk tunnelbransje og tunnelforhold. Til informasjonsinnhentingen har kontakt opp mot pågående eller fullførte prosjekter vært hovedkilde. Det er blitt innhentet informasjon fra fremdriftsplaner og utsendt spørreskjema. To feltbesøk er blitt gjennomført på to pågående tunnelprosjekter. I tillegg har intervju og samtaler med personer fra bransjen vært en viktig kilde til informasjon.

Modellene gir gode resultater så lenge de brukes på riktig måte. Det er likevel en mulighet for forbedring ved at data fra nye prosjekter føres inn. Dette gjelder spesielt for Tidligfasemodellen for jernbane.

Tidligfasemodellen for veitunneler inneholder alle de kritiske aktivitetene i byggingen av tunnel. På det nåværende tidspunkt inneholder Tidligfasemodellen for jernbanetunneler ikke aktiviteter etter vann- og frostsikring. Ved utvikling av jernbanemodellen med kan det bli mulig å inkludere alle hovedaktivitetene for jernbanetunneler.