Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child and Adolescent Psychiatric Assessment (CAPA) og Preschool Age Psychiatric Assessment (PAPA)

Abstract

«Child and Adolescent Psychiatric Assessment (CAPA)» ble utgitt av Angold og kolleger i 2008. CAPA ble oversatt til norsk av Jozefiak i 2010. «Preschool Age Psychiatric Assessment (PAPA)» ble utgitt i 2004 og ble oversatt til norsk av Wichstrøm i 2006. Oversettelser ble gjennomført i samarbeid med originalforfatterne. Alle rettigheter, inkludert de norske oversettelsene, innehas av Adrian Angold ved Duke University i USA. CAPA og PAPA er «intervjuerbaserte», strukturerte psykiatriske intervjuer beregnet for både forskning og klinisk bruk. Begge er bygget opp på samme måte og kartlegger debuttidspunkt, varighet, frekvens og grad av symptomer på en rekke psykiatriske diagnoser i henhold til DSM-IV, samt funksjonsnedsettelser. CAPA er et direkte intervju av 9-18 år gamle barn og ungdom. PAPA er beregnet på foreldre til 2-5 år gamle barn. Det er utarbeidet omfattende «glossarier» som angir detaljerte definisjoner av symptomer samt regler for koding. CAPA-intervjuet tar ca. 1-3 timer PAPA-intervjuet noe lenger (1,5-4 timer). Lengden på intervjuene avhenger av omfanget av psykiske problemer hos barnet. Det kreves 3 års relevant helse- eller sosialfaglig høyskoleutdanning og ca. 2 ukers opplæringskurs, trening og sertifisering av intervjueren i regi av Duke University. Intervjuene foreligger i elektronisk versjon, kodes elektronisk under intervjuet og diagnoser settes ved Duke University ved hjelp av algoritmer. Ni norske artikler med CAPA og/eller PAPA ble inkludert, men ingen svenske/danske. De ni artiklene rapporterte fra to norske undersøkelser. PAPA ble brukt i en representativ epidemiologisk undersøkelse av en kohort av 4 år gamle barn (N = 995) i Trondheim, og CAPA i en risikobefolkning (N = 400) av 12-20 år gamle ungdommer i norske barnevernsinstitusjoner. Studiene viste god interrater reliabilitet for både CAPA og PAPA. Begrepsvaliditeten var dokumentert ved intervjuenes evne til å skille mellom relevante kliniske grupper, assosiasjoner med kjente risikofaktorer, prediksjonsevner for utfall, samt konfirmatoriske faktoranalyser. Det ble identifisert et begrenset dokumentasjonsgrunnlag for de psykometriske egenskapene ved de norske versjonene av CAPA og PAPA. Reliabilitet og validitet vurderes som tilfredsstillende. Intervjuene er lovende i framtidig forskningssammenheng, men på grunn av manglende studier fra barne- og ungdomspsykiatriske utvalg i Skandinavia kan en ennå ikke gi anbefalinger til vanlig klinisk bruk.