Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJakobsen, Anita Nordeng
dc.contributor.authorWaldenstrøm, Lene
dc.date.accessioned2018-02-26T13:37:43Z
dc.date.available2018-02-26T13:37:43Z
dc.date.created2017-12-21T09:37:35Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationNordic Journal of STEM Education. 2017, 1 (1), 319-327.nb_NO
dc.identifier.issn2535-4574
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2487037
dc.description.abstractMotivasjon er en av de viktigste faktorene for læring. Aktive og varierte læringsformer, samt bruk av formative og hyppige tilbakemeldinger er sentrale ingredienser for å skape motivasjon for læring. Dette var bakgrunnen for at emnet produktutvikling ved bachelorstudiet i matteknologi ved NTNU høsten 2015 ble lagt om fra å være et lærerstyrt teoretisk emne til å bli et emne som bruker aktiviserende og varierte læringsformer i kombinasjon med hyppige tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter. Omleggingen var også basert på studentenes forventninger om en praktisk tilnærming til et emne i produktutvikling. Emnet fikk tittelen «Produktutvikling og sensorisk analyse - brygging av håndverksøl». Målet var å oppnå mer motiverte og engasjerte studenter, samt å forbedre studentenes akademiske prestasjoner. Undervisningsopplegget har elementer fra ulike didaktiske konsept; både problembasert læring, casemetoden, prosjektarbeid, forelesninger og arbeidslivsmedvirkning. Studentene har flere muntlige presentasjoner underveis i prosessen. Ølbrygging ble valgt som case fordi bryggeprosessen er tverrfaglig og krever at studentene bruker kunnskap ervervet i flere andre emner. Ølbrygging er en aktivitet som har oppnådd stor allmenninteresse de siste årene og kan av den grunn virke ekstra motiverende. Emneevalueringer basert på referansegruppemetodikk viste at studentene synes emnet ble engasjerende og at det praktiske arbeidet var appellerende og lærerikt. De hyppige direkte tilbakemeldingene ble trukket frem som positive. Mange av studentene rapporterte negative opplevelser knyttet til de muntlige fremføringene på forhånd, men endret mening etter gjennomføring. Læringsutbytte i emnet ble i gjennomsnitt skalert til 4,1 av maksimalt 5. De akademiske prestasjonene for de to kullene som har gjennomført emnet med studentaktivt undervisningsopplegg var signifikant bedre enn for de to forhenværende kullene. Erfaringene tyder på at studentene bør lære mer om gruppearbeid og hvordan konflikter i grupper skal håndteres. Lærerne opplevde at studentene viste eierskap til problemstillingen og at de viste høyt engasjement. Bruk av varierte og aktive læringsformer er motiverende, men også ressurskrevende for læreren.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleFra lærerstyrt undervisning til varierte læringsformernb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber319-327nb_NO
dc.source.volume1nb_NO
dc.source.journalNordic Journal of STEM Educationnb_NO
dc.source.issue1nb_NO
dc.identifier.doi10.5324/njsteme.v1i1.2330
dc.identifier.cristin1530766
dc.description.localcodeThis work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.nb_NO
cristin.unitcode194,66,15,0
cristin.unitnameInstitutt for bioteknologi og matvitenskap
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal