Fra frie menn til trygge arbeidere: En antropologisk studie av sikkerhet, regulering og yrkesfiskeres arbeidspraksis

Abstract

Sammendrag Denne avhandlingen handler om sikkerhet i norsk fiskeflåte, og tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilke forståelser av sikkerhet synliggjøres i møtet mellom myndigheter og fiskere, og hva ligger til grunn for disse forståelsene? Myndighetenes strategier for å redusere risiko og fiskeres håndtering av fare i det daglige studeres, og teoretiske perspektiv omkring risiko, kunnskap og praksis er sentrale i det analytiske rammeverket. Et høyt antall ulykker sammenlignet med andre yrker gjør at fiskeryrket beskrives som farlig. I perioden 1990-2015 har over 300 fiskere omkommet. Til tross for dette har regulering av sikkerhet kommet sent sammenlignet med andre næringer. Hvilke farer et samfunn fokuserer på kan forstås i lys av sosial, kulturell og historisk kontekst. Avhandlingen viser at ønsket om en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene har vært et viktig mål for regulering av fiskerinæringen. De siste årene har også kravene til fiskeres egen sikkerhet økt. Avhandlingen diskuterer Sjøfartsdirektoratets arbeid i lys av fremveksten av helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidslivet forøvrig. Lover, regler, krav til opplæring, holdningsskapende arbeid og tilsyn er viktige strategier for å redusere antall ulykker. Reguleringer og etterlevelse fremstår derfor som sentralt i myndighetenes forståelse av sikkerhet. Fiskeres forståelse av sikkerhet er særlig knyttet til erfaring og følelsen av trygghet. Fiskeres mangel på bekymring for ulykker har blitt tolket som at de fortrenger, fornekter eller underkommuniserer de farer de står ovenfor som en mestringsstrategi. Gjennom empiriske beskrivelser av hverdagen om bord viser avhandlingen at sikkerhet er integrert i praksis og kroppsliggjort kunnskap. Sunn fornuft handler om å ta forholdsregler. Gjennom erfaring og deltakelse i arbeidet, lærer fiskerne å jobbe sikkert. Kunnskap om fiskeres håndtering av sikkerhet viser at et ensidig fokus på etterlevelse av regler eller oppfatning av risiko står i fare for å overse hva folk faktisk gjør for å føle seg trygge.

Summary The topic of this thesis is safety in the Norwegian fishing fleet. The thesis aims to answer the following question: Which understandings of safety become visible in the meeting between authorities and fishermen, and what contributes to these understandings? The authorities' strategies to reduce risk and the way fishers deal with danger are explored, and theoretical perspectives on risk, knowledge and practice constitute the analytical framework. Due to a high number of accidents compared to other occupations fishing is considered a dangerous profession. In the period 1990-2015, more than 300 fishermen lost their lives. However, regulation of safety has been introduced later than in other industries. The risks a society puts focus on can be explored through social, cultural and historical context. The thesis shows that sustainable management of fishery resources has been an important objective for the regulation of fisheries. In recent years, regulation of fishermen's personal safety has also increased. The thesis discusses the strategies of the Norwegian Maritime Authority in light of the development of health, environment and safety (HES) in other industries. Laws, rules, requirements for training, informational campaigns and control are important strategies to reduce the number of accidents. Regulation and compliance thus appear prominent in the authorities understanding of safety. Fishermen's understanding of safety is connected to experience and feeling safe. Fishermen have been said to minimalize, deny or under communicate the dangers they face as a coping strategy. Through empirical descriptions of everyday life on board the thesis shows, that safety is integrated in practice and tacit knowledge. Common sense involves taking precautions. Through experience and participation, fishermen learn how to work safely. Knowledge of how fishermen deal with risk, shows that a one-sided focus on compliance or perception of risk may end up overlooking what people actually do to feel safe.