Praktisk dømmekraft i vår tid og lærerens forståelse av sin praktiske kunnskap: En analyse av Aristoteles’ kunnskapsbegreper

Abstract

Abstract. My doctoral thesis with the title Teacher's practical judgment has a parent issue focus that assumes in the Nicomachean Ethics , where Aristotle discusses knowledge forms episteme, techne and fronesis. The thesis includes a theoretical part with the deliberations of the Aristotelian knowledge forms and the way they are interpreted/understood in our time and an empirical part where conversations with teachers about the teacher's practical knowledge and how teachers understand their practical knowledge is the main focus. The question is how I understand fronesis in relation to the teacher's practical knowledge. The Aristotelian practical knowledge is interpreted in relation to in what ways teachers understand their practical knowledge, and as I understand this practical knowledge in relation to the knowledge form fronesis. The thesis starts with discussions of education policy and evidence-based practice that turns to weigh heavily in today's school. Education policy adds strong guidance for the teacher's practical knowledge, and in this context there is a strong belief that knowledge about what works to control the teacher's practical knowledge. The key phrase is what works. In other words, what works is the only true perfection, and fronesis are of use only as a means toward the end. A central question is whether knowledge of what works can limit the opportunities the teacher has to be able to reflect on in relation to their own practical knowledge in situations the teacher is closely assosiated with and always already is a concrete political reality in which the teacher has to decide on the question what is the right thing to do through deliberation. Fronesis still exist and this knowledge is understood/interpreted in new ways. Fronesis is a term that has gained renewed interest, and fronesis is a knowledge form that many have an idea about what is. It lacks not perspective on what the practical judgment fronesis can be, and how fronesis can work in practice. My choice of literature is a choice that is made and does not cover all perspectives within the Aristotelian tradition. My range is located in high degree within the phenomenologicalhermeneutical tradition and in this thesis I question how this literature has interpreted/understood fronesis and how fronesis will be followed in our time through a convenient correction of fronesis. Through this thesis I follow the question of the transmission of Aristotle’s Nichomachean Ethics in our time and the different understandings about episteme, techne and fronesis. It often seems that the aristotelian fronesis is smoothing out of the text in order to make it more comprehensible and useful. My approach to the Nicomachean Ethics and literature within the phenomenologicalhermeneutical tradition has been an interpretive and I have tried to interpret/understand the Aristotelian knowledge forms and how they are understood to day through various practical corrections of fronesis. Abstract. The characteristic of fronesis has origin in the Nicomachean Ethics. Aristotle stressed the fact that there is a difference between praxis and techne/poiesis, and an inner relation between fronesis and praxis. In this context, the practical judgment as a form of practical knowledge is a central perspective. Fronesis is closely related to the human life and is always already the knowledge that allows for it to understand in new ways. Fronesis can be understood as the knowledge that is characteristic of practical knowledge within a region, a community, a people or a world. Part 1 of the thesis aims to clarify the problem and the focus issues. Through the introduction I discuss the study's perspective and the reason for my issues. As a background for discussion recent national and international educational documents to be able to bring on the strong guiding principles that will be added for the teacher's practical knowledge. These guides relates to evidence-based practice and the characteristics of hexis in evidencebased practice. Part 2 is a dialogic meeting between different interpretations/understandings of the Aristotelian knowledge forms based on the Nicomachean Ethics and my selection of literature. In this section I discuss the concept of "practical" in relation to fronesis as nonpractical practical knowledge. Part 2 contains a method-discussion. Part 3 has some initial perspectives and discussions in relation to the conversations with teachers. This section is my empirical contribution in relation to the teacher's practical knowledge, and my discussions in relation to how I understand fronesis in relation to the teacher's practical knowledge.

Sammendrag. Denne doktorgradsavhandlingen med tittelen En analyse av Aristoteles’ kunnskapsbegreper. Praktisk dømmekraft i vår tid og lærerens forståelse av sin praktiske kunnskap har et overordnet problemfokus som tar utgangspunkt i Den Nikomakiske etikk hvor Aristoteles drøfter kunnskapsformene episteme, techne og fronesis. Prosjektet omfatter en teoretisk del med drøftinger av de aristoteliske kunnskapsformene slik de blir tolket /forstått i vår tid og en empirisk del hvor samtaler med lærere om lærerens praktiske kunnskap og hvordan lærere forstår sin praktiske kunnskap. Samtalene danner utgangspunkt for hvordan jeg forstår fronesis i forhold til lærerens praktiske kunnskap. Den praktiske kunnskapen tolkes med utgangspunkt i det som lærerne har sagt, og slik jeg forstår denne praktiske kunnskapen ut i fra kunnskapsformen fronesis. I avhandlingens innledende del stiller jeg spørsmål ved utdanningspolitikk og evidensbasert praksis som viser seg å veie tungt i dagens skole. Utdanningspolitikk legger sterke føringer for lærerens praktiske kunnskap. Utdanningspolitisk hersker det en sterk tro på at kunnskap om hva som virker skal styre lærerens praktiske kunnskap. «What works» er et gjennomgående tema. Et sentralt spørsmål er om kunnskap om hva som virker kan begrense de mulighetene læreren har for å kunne reflektere over egne dannelsesprosesser. Eller kan en evidensbasert praksis bli forstått som et bidrag læreren kan forholde seg til på en kritisk måte innenfor en konkret politisk virkelighet som læreren befinner seg i hvor den praktiske dømmekraften kan gi rom for kritikk. Fronesis finnes fortsatt og fronesis som kunnskapsform blir forstått/tolket på nye måter. Fronesis er et begrep som har fått fornyet interesse, og fronesis er en kunnskapsform som mange har en en formening om hva er. Det mangler ikke perspektiv på hva den praktiske dømmekraften fronesis kan være, og hvordan fronesis kan fungere i praksis. Mitt valg av litteratur er et utvalg som er gjort og dekker ikke alle perspektiver innenfor den aristoteliske tradisjon. Mitt utvalg ligger i høy grad innenfor den fenomenologiskhermeneutiske tradisjon og i denne avhandlingen stiller jeg spørsmål ved og drøfter hvordan denne litteraturen har tolket/forstått fronesis og hvordan fronesis blir holdt i hevd i vår tid. Min tilnærming til Den Nikomakiske etikk og litteratur innenfor den fenomenologiskhermeneutiske tradisjon har vært tolkende og jeg har forsøkt å tolke/forstå de aristoteliske kunnskapsformene og hvordan de holdes ved like gjennom ulike praktiske korrigeringer av fronesis. Avhandlingen bygger på et utgangspunkt som i seg selv står på egen grunn i form av praktisk kunnskap. Det karakteristiske ved fronesis har opphav i Den Nikomakiske etikk ved at Aristoteles legger til grunn en forskjell mellom praxis og techne/poiesis, og en indre sammenheng mellom fronesis og praxis. I denne sammenhengen er den praktiske dømmekraften som praktisk kunnskap et sentralt perspektiv. Fronesis er nært knyttet til det menneskelige livet og er alltid allerede den kunnskapen som gir rom for det å forstå på nye måter, og den kunnskapen som kjennetegner en praktisk kunnskap innenfor et område, et samfunn, et folk eller en verden. Del 1 i avhandlingen har som mål å avklare avhandlingens problemfokus og problemstillinger. Gjennom introduksjon og innledning diskuterer jeg avhandlingens perspektiv og avklarer grunnen for min problemstilling. Nyere nasjonale og internasjonale utdanningspolitiske dokumenter bringer på banen det sentrale ved sterke føringer som blir lagt for lærerens praktiske kunnskap. Disse føringene relaterer jeg til evidensbasert praksis og hva som kjennetegner hexis i evidensbasert praksis. Del 2 er et dialogisk møte mellom ulike tolkninger/forståelser av de aristoteliske kunnskapsformene med utgangspunkt i Den Nikomakiske etikk og mitt utvalg av litteratur. I denne delen drøfter jeg begrepet «det praktiske» i forhold til fronesis som ikke-praktisk praktisk kunnskap. Del 2 inneholder en metode-diskusjon. Del 3 har noen innledende perspektiver og diskusjoner i forhold til lærer-samtalene. Denne delen er mitt empiriske bidrag i forhold til lærerens praktiske kunnskap, og mine drøftinger i forhold til hvordan jeg forstår fronesis i forhold til lærerens praktiske kunnskap.