Early parent–child interaction problems in primary health care: Screening, video-intervention and parental psychopathology

Abstract

Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekt av veiledning Å fange opp og behandle tidlige problemer i foreldre – barn relasjonen etter fødsel er avgjørende da en god relasjon danner grunnlaget for en normal utvikling hos barnet. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan foreldres psykiske vansker, som symptomer på depresjon og personlighetsforstyrrelse har betydning for barna, forholdet mellom foreldre og barn og for selve behandlingen når det oppstår problemer. Avhandlingen har hatt som målsetning å undersøke effekten av den mest brukte metoden som tilbys foreldre som har vansker i relasjonen til sine små barn, manualbasert Marte Meo eller såkalt Videofeedback of Infant Parent Interaction (VIPI). VIPI er et åtte ukers veiledningsprogram basert på videopptak av foreldrene i samspill med barna, veiledningen foregår hjemme. Videoklipp blir brukt i tilbakemelding til foreldrene for å belyse og utvikle viktige sider av samspillet og for støtte opp under det som er velfungerende i relasjonen. Vi fant at veiledningen på kort sikt bedret foreldre – barn forholdet sammenlignet med familier som fikk vanlig oppfølging på helsestasjonen. Metoden viste seg også på lang sikt å ha effekt på barnas sosiale og emosjonelle utvikling og foreldrenes depresjonssymptomer. Dersom foreldrene viste symptomer på depresjon, paranoid og avhengig personlighetsforstyrrelse, syntes det å være ekstra gunstig å bli tilbudt VIPI-veiledning framfor å få ordinær oppfølging. Foreldre som hadde symptomer på schizotyp personlighetsforstyrrelse viste seg å være mindre sensitive, mer invaderende og hadde problemer med å lage god struktur i samspillet med barna sine. Barna på sin side syntes å respondere dårligere på de voksnes initiativ til samspill. Vi fant i tillegg at foreldre med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse framsto mer fiendtlige i relasjonen til barna. Funn fra en av studiene i avhandlingen viste også at det kan være nyttig å bruke et enkelt spørreskjema, the Mother and Baby Interaction Scale (MABISC), for å fange opp tidlige vansker i foreldre – barn relasjonen. Skjemaet viste lovende måleegenskaper, videre undersøkelser er likevel nødvendig for å bekrefte hvor vidt det egner seg til mer utstrakt bruk. Studiene som inngår i avhandlingen baserer seg på data fra to utvalg. Det ene utvalget besto av 160 foreldre, primært mødre, rekruttert fra fem bydeler i Trondheim/Oslo og seks kommuner på Østlandet. Foreldrene oppgav problemer i samspillet med barn i alderen 0-2 år. Siden effekten av Marte Meo i liten grad er undersøkt tidligere, var effektmåling og faktorer som virket inn på effekten hovedfokuset i studien. Manualen ble utviklet før studieoppstart og er egnet for familier med barn opp til 2 år. Vi målte effekt rett etter og seks måneder etter avsluttet VIPI-veiledning sammenlignet med ordinær oppfølging ved helsestasjonen. Data fra det samme utvalget ble også brukt til å undersøke foreldres symptomer på ti ulike personlighetsforstyrrelser og hvordan disse påvirket relasjonen mellom foreldre og barn ett år etter. Vårt andre utvalg besto av 76 nybakte mødre rekruttert fra seks fastlegekontor i Trondheim, mødrene fylte ut spørreskjema to og fire måneder etter fødsel. MABISC ble sammenlignet med en metode mye brukt i tidligere forskning.