| dc.description.abstract | Kronisk utmattelsesyndrom (CFS/ME) er en mye omdiskutert tilstand. Etiologien er uklar men det råder enighet i fagfeltet om at etiologien er sammensatt av biopsykososiale faktorer (Berge & Dehli, 2009). Mange studier har vist at CFS/ME på gruppenivå er forbundet med en rekke faktorer. Blant annet er det vist at CFS/ME ofte korrelerer med dysregulering i flere homeostatiske prosesser i kroppen (Papadopoulos & Cleare, 2011). På tross av dette, finns det ingen godt anerkjente biologiske årsaksforklaringer. De biologiske avvikene som er vanlig ved CFS/ME forekommer også ofte ved andre tilstander og de er ikke spesifikke nok til å brukes i diagnostisering (Wyller, Reme, & Mollnes, 2015). Videre er det vist at CFS/ME er forbundet med flere faktorer som påvirker personers relasjonelle fungering. Blant annet traumer tidligere i livet, større grad av unnvikende mestringsstrategier og lavere affektbevissthet (Kato, Sullivan, Evengård, & Pedersen, 2006; Kempke et al., 2013) . En utfordring i forskning på CFS/ME er at det er stor heterogenitet i pasientgruppen og de faktorer som er funnet på gruppenivå ikke nødvendigvis gir et tydelig bilde av den enkelte pasient. Dette er også tydelig i behandlingsforskningen. Den behandling som til nå har vist størst effekt er kognitiv atferdsterapi (KAT) (Kunnskapssenteret, 2011). De fleste som får KAT blir bedre av behandling og noen blir helt friske (Helsedirektoratet, 2015). Det er mange som ikke responderer på denne behandlingen, hvilket kan sees på som en indikasjon på at det er store individuelle forskjeller mellom pasienter. For mer nyansert forståelse av tilstanden og for bedre individtilpasset behandling, vil det være meget nyttig hvis det er mulig å skille ut subgrupper av CFS/ME og se om de responderer forskjellig på terapi. Subgrupper basert på symptomtrykk og funksjonsnivå er tidligere foreslått (Tomas, Newton, & Watson, 2013). Det er dog ikke meg kjent empirisk forskning som har kartlagt subgrupper basert på pasientenes interpersonlige problemer. Med denne oppgaven vil jeg derfor se nærmere på dette. Med utgangspunkt i en interpersonlig forståelse av psykisk lidelse (J. Safran & Segal, 1996; Sullivan, 1953) vil jeg teste følgende hypoteser: - Pasientene i utvalget vil oppvise et svarmønster som er signifikant forskjellig fra normdata for normalpopulasjonen. - De pasienter som i utgangspunktet rapporterte mye interpersonlige problemer, ville rapportere færre problemer etter behandling. Mens de pasienter som ved oppstart av behandling underrapporterte interpersonlige problemer, vil grunnet økt selvinnsikt rapportere mer problemer etter behandling. - Pasienter i de ulike subgruppene oppviser ulike interpersonlige circumplexprofiler. 5 Med empirisk metode er det i denne oppgaven undersøkt interpersonlige problemer hos pasienter med CFS/ME som har vært i behandling. Datagrunnlaget kommer fra en randomisert kontrollert studie av KAT ved NTNU og St. Olavs i Trondheim. Pasientene i utvalget ble delt opp i subgrupper basert på deres totalscore på kartleggingen Inventory of interpersonal problems (IIP-64) (Horowitz, Rosenberg, Baer, Ureno, & Villasenor, 1988). Grensene for subgruppene ble satt med utgangspunkt i en norsk normgruppe, der gjennomsnitt var 0.97 (SD 0.44) (Bjerke, Sandvik Hansen, Solbakken, & Monsen, 2011). De pasienter som hadde en totalscore lavere enn 0.53 (1 SD under gjennomsnitt) ble kategorisert i subgruppe A- ekstremt lav IIP. De pasienter som scoret over 0.97 ble kategorisert i gruppe B- over norm IIP. Hele pasientutvalgets samlede scorer på IIP-64 og subgruppenes scorer ble analysert og sammenlignet underveis i terapiforløpet. Analysene viste at pasientutvalget hadde gjennomsnittlig sumscore på IIP-64 på 0.6 (SD 0.41). Sammenlignet med normdata for norske pasienter i poliklinikk er dette hele to standardavvik lavere enn klinisk norm på 1.42 (SD 0.54) (Bjerke et al., 2011). T-tester og ANOVA-analyse indikerer ikke noe signifikant forskjell i utviklingen av de ulike subgruppenes totalscore på IIP-64 under behandling. Analyse av gjennomsnittlig circumplexprofil (IIP-C) for de ulike subgruppene viste at det kun var mengden interpersonlige problemer som var forskjellig; gruppene hadde lignende interpersonlig profil. Circumplexanalyse av besvarelsene på IIP-64 viste at de interpersonlige problemene som ble rapportert i pasientutvalget var overveiende innen domenene; utnyttbare, selvoppofrende, lite selvhevdende og sosialt usikre. Det trengs videre empirisk forskning som evner å nyansere CFS/ME, blant annet trengs mer nyansert kunnskap om interpersonlige problemer i pasientgruppen. Objektive mål anbefales da mange pasienter i utvalget underrapporterer interpersonlige problemer på spørreskjemaet IIP-64. Dette kan for eksempel være innhenting av informasjon fra signifikante andre. Det er behov for utvikling av behandlingsmetoder for CFS/ME, der forskning på individtilpasset behandling antas å kunne bidra med viktig kunnskap. | nb_NO |
