Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFlaten, Trond Pedernb_NO
dc.contributor.advisorSteinnes, Eilivnb_NO
dc.contributor.authorPettersen, Iselin Espnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:22:21Z
dc.date.available2014-12-19T13:22:21Z
dc.date.created2014-06-13nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier724979nb_NO
dc.identifierntnudaim:8591nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/247983
dc.description.abstractDenne oppgaven kartlegger atmosfærisk nedfall av 46 metaller i Mo Industripark og nærliggende bebyggelse ved hjelp av transplanterte moseprøver. Det er beregnet grad av anrikning i forhold til utgangsnivå (ueksponert mose) og forsøkt identifisert utslippskilder til metaller som er knyttet til aktiviteter eller prosesser i industriområdet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2012.Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS er de mest relevante industribedriftene i området, og moseprøvene ble plassert med et formål om å kunne skille mellom disse utslippskildene. I tillegg ble noen moseprøver plassert i den hensikt å kartlegge bidrag fra deponier, massetransport, skrap- og slagghåndtering og lignende som er et antatt problem i industriparken. Det ble observert en anrikning i forhold til ueksponert mose for samtlige metaller. Det atmosfæriske nedfallet for 39 av oppgavens 46 metaller kan i varierende grad knyttes til utslipp fra Mo Industripark. Den geografiske fordelingen for disse metallene beskrives blant annet i form av kart. Nivåene avtar raskt fra utslippskilden(e) og nivåene ved Moheia og ellers i bybebyggelsen er betydelig lavere enn det som er funnet ved de tyngst eksponerte områdene i Mo Industripark. Det kan være at utvalgte områder i industriparken burde undersøkes med tanke på arbeidsmiljø. Lokalitetene lengst unna industriparken har konsentrasjoner ned mot utgangsnivå for de fleste metaller.Metallene som viser høyest ratio relativt til de ueksponerte moseprøvene er Cd, Cr, Mn, Pb og W. Maksimumsverdien for disse komponentene svarer til en økning på 200 ganger eller mer av utgangsnivå. De høyeste konsentrasjonene ble funnet for Al, Ca, Fe, Mg og Mn. For disse grunnstoffene er innholdet i mose naturlig høyt. I tillegg viser B, Ba, Hf, Mo, Nb, V, Zn og Zr forhøyede nivåer (> 30 ganger utgangsnivå). Etter den geografiske fordelingen å bedømme har mange metaller flere enn én viktig utslippskilde. Det er fem mulige kilder til atmosfærisk nedfall av metaller i Mo Industripark som utmerker seg; bedriftene Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS og Glencore Manganese Norway AS samt skraphåndtering og slaggbehandling. De relative bidragene fra de ulike utslippskildene i Mo Industripark er forsøkt belyst ved hjelp av statistisk multivariable analyser, faktoranalyser (FA). Spesifikk identifikasjon av utslippskilder i Mo Industripark har vist seg å være vanskelig på grunn av bedriftenes nære plasseringer. At de fleste metallene har utslipp fra mer enn en bedrift gjør denne oppgaven enda mer komplisert. Noen mønster er likevel mer tydelig enn andre. Mn er høyest nær Glencore, noe som var forventet på grunn av bedriftens produksjon av silikomangan. Ag, Al, B, Ba, Bi, Ca, Cr, Fe, Hf, Hg, Mo, Nb, V, W og Zr viser maksimumsverdier nær Celsa. Konsentrasjoner av As, Be, Ce, Co, La, Nd, Sc, Th og Tl er høyest i området omkring Fesil og Glencore. Cd, Pb, and Zn viser høyeste nivåer ved Celsas skraplager, som også er påvirket av massetransport og slaggbehandling. Celsas utslipp avhenger av kvaliteten på skrapmetallet som kjøpes inn. Smelting av skrap med varierende sammensetning kan være forklaringen på det brede spekteret av metaller (inkludert Mo, Nb, W og Zr) som slippes ut fra denne bedriften. Den geografiske fordelingen som er funnet kan benyttes som en kunnskapsdatabase og peke ut områder som muligens bør undersøkes nærmere og/eller der det gjennomføres tiltak som kan redusere utslippet av metaller. Dette gjelder først og fremst området omkring Celsas slaggbehandling som i tillegg til slaggbehandlingen er utsatt for pipeutslipp og diffuse utslipp, området vest for anlegget til Fesil og Glencore og området omkring skraplageret. Denne undersøkelsen kan ikke si noe om biologisk tilgjengelighet eller eventuelle miljø-konsekvenser av metallene som rapporteres i dette studiet. For metallene som opptrer i relativt lave konsentrasjoner kan en riktignok med stor grad av sannsynlighet utelukke konsekvenser av betydning.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for kjeminb_NO
dc.titleMetallbelastning i Mo i Rana studert ved transplanterte moseprøvernb_NO
dc.title.alternativeAtmospheric Deposition of Metals in Mo i Rana Studied by Means of Moss Bagsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber206nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjeminb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel