RLE-fagets identitetsskapende potensial

Abstract

I denne artikkelen ønsker jeg å gi et bidrag til den pågående debatten om hvorvidt undervisningen i RLE-faget bør stimulere elevenes eksistensielle modning og identitetsutvikling eller om undervisningen heller bør ha en brobyggerfunksjon. Bengt-Ove Andreassen (2014) har påvist at begge funksjoner er tydelig til stede i rammeplanene for KRL fra 1998 og 2003, men at den første funksjonen nedtones til fordel for den andre i rammeplanen fra 2009 og i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen fra 2010. Med utgangspunkt i Friedrich Nietzsches perspektivisme kommer jeg til å argumentere for at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom identitetsutvikling og brobygging, men at de to idealene kan forenes i et felles pedagogisk opplegg. Jeg kommer, som en viktig del av min analyse, til å posisjonere meg i forhold til Robert Jacksons forskning (1997, 2004) siden Jackson fremmer et beslektet syn som tydeliggjør hvilken rolle den nietzscheanske perspektivismen kan ha i klasserommet.