Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFlaten, Trond Pedernb_NO
dc.contributor.authorHusby, Ingridnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:22:19Z
dc.date.available2014-12-19T13:22:19Z
dc.date.created2014-06-06nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier722316nb_NO
dc.identifierntnudaim:10203nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/247971
dc.description.abstractDenne masteroppgaven ble skrevet med utgangspunkt i HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som er en del av satsningsområdet til NTNU. Målet har vært å fremskaffe data for innholdet av et stort antall grunnstoffer i drikkevannet til flertallet av befolkningen i Nord-Trøndelag. Dataene vil bli gjort tilgjengelig og tilrettelagt i så stor grad som mulig for videre bruk i ulike prosjekter i HUNT. Undersøkelsen er en grundig kartlegging av drikkevannskjemien i Nord-Trøndelag. Prøvene har blitt analysert med HR-ICP-MS, som på grunn av sine lave deteksjonsgrenser gir data for sporelementer som i liten grad har vært bestemt i drikkevann tidligere. Det har også vært et mål å forsøke og forklare variasjoner i konsentrasjoner av grunnstoff ut i fra berggrunnsgeologi, avstand fra kysten og andre faktorer.For at denne undersøkelsen skulle bli så representativ som mulig for befolkingen i Nord-Trøndelag ble det bestemt å inkludere alle vannverk som forsyner 100 personer eller flere. Prøvetakingen ble gjennomført ved å sende ut prøverør og prøvetakingsinstrukser til vannverkseierne, som sendte prøvene tilbake. Vannprøvene ble tatt av ferdig behandlet drikkevann, og selve prøvetakingen ble utført første gang våren 2013 og andre gang høsten 2013. Generelt viser resultatene for de fleste grunnstoffene i denne undersøkelsen at konsentrasjonen er høyere i prøver fra grunnvann enn fra overflatevann, og at det er liten variasjon mellom prøvene fra vår og høst. 47 av de 55 grunnstoffene det ble analysert for har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen i over 80% av prøvene. 53 av vannverkene (93%) har bløtt eller meget bløtt vann. Av de sjeldne jordartene er det størst forekomst av lantan, cerium, praseodym og neodym, og innholdet er betydelig høyere i grunnvann enn i overflatevann. Innholdet av natrium, klor og brom er høyest i vannkilder med nærhet til kysten. Både kobber, sink, jern, bly og nikkel har stor variasjon i konsentrasjonen i prøvene fra vår og høst for noen av vannverkene. Det er sannsynlig at utlekking fra ledningsnett og armatur og mulig lang henstandstid i rørene kan være kilder som bidrar til disse forskjellene. Noen vannverk skiller seg ut ved at de har blant de høyeste konsentrasjonene for mange av grunnstoffene. Svært få av prøvene hadde konsentrasjoner av grunnstoff som overskrider grenseverdiene i drikkevannsforskriften, og de fleste prøvene har god margin opp til grenseverdiene. Ut i fra de uorganiske parameterne er drikkevannskvaliteten i Nord-Trøndelag generelt god. Det var bare tre prøver for aluminium, fem prøver for jern og fire prøver for mangan som overskred grenseverdiene. Av grunnstoffene som ble sammenlignet med andre lands retningslinjer for drikkevann var det ingen av prøvene som overskred grenseverdiene for barium, beryllium, thallium og sink. For uran var det fire prøver som overskred grenseverdien fra USA.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for kjeminb_NO
dc.titleSporelementer i drikkevann i Nord-Trøndelagnb_NO
dc.title.alternativeTrace Elements in Drinking Water in Nord-Trøndelagnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber135nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjeminb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel