dc.contributor.advisor | Lykknes, Annette | nb_NO |
dc.contributor.author | Baardsgaard, Margrete Marine | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T13:22:18Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T13:22:18Z | |
dc.date.created | 2014-05-21 | nb_NO |
dc.date.issued | 2014 | nb_NO |
dc.identifier | 718669 | nb_NO |
dc.identifier | ntnudaim:8529 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/247968 | |
dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkes det hvordan ulike fagområder i programfaget kjemi 2 er representert i tre viktige dokumenter i faget: læreplan, lærebøker og vurdering (eksamensoppgaver). De faghistoriske kunnskapene er sentrale for å forstå fagets stilling i dagens skole. Læreplan, lærebøker og eksamen settes derfor i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser. Kjemi som skolefag har gjennomgått mange endringer siden det var en del av faget «naturvidenskab» i undervisningsplanen av 1869. Strukturen i lærebøkene har endret seg fra å være organisert etter grunnstoffer til å bli organisert i kapitler som tar for seg prinsipper og teorier. I dag vurderes elevens måloppnåelse i de kompetansemålene som er gitt av gjeldende læreplan. På 1800 tallet skulle derimot eksamen også måle elevens «modenhet» i tillegg til fagkunnskapene. I dokumentanalyser studeres omfanget av fagets hovedområder i læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Antall verb i kompetansemålene telles og hvert kompetansemål klassifiseres i et egenutviklet taksonomisk verktøy som peker på det kognitive nivået som kreves av eleven for å få måloppnåelse. Struktur og omfanget av de ulike hovedområder i dagens tre læreverk studeres. Alle sidene i læreverkene knyttes til hvilket hovedområde de beskriver og telles. Eksamensoppgavene gitt i programfaget kjemi 2 (i perioden 2009 2013) kobles mot hovedområdene, det vil si hvilket hovedområde oppgavene er formulert med utgangspunkt i. I henhold til hvordan sensor skal vekte kandidatens besvarelse, viser jeg hvordan de ulike hovedområdene er representert på eksamen.Dokumentanalysene samsvarer når det gjelder omfanget av hovedområder i læreplan, lærebøker og på eksamen. Hovedområdene Organisk kjemi 2, Analyse og Redoksreaksjoner har flest verb i læreplanen, flest sider i lærebøkene og vurderes i størst grad på eksamen. Forskning og Materialer er de hovedområdene som har færrest verb i læreplanen, samtidig beskrives disse i minst grad i læreverkene. Materialer prøves i liten grad på eksamen og Forskning i svært liten grad. I lys av uttalelser fra fem kjemilærere og deres periodeplaner diskuteres funnene i analysen.Jeg reflekterer over innholdet i kjemifaget ved å ta et blikk på faget som produkt, prosess, som samfunnsmessig institusjon og i lys av de fire læringstrådene. Det pekes på hvordan alle fem av fagets hovedområder er en del av kjemifaget og at de til sammen utgjør en helhetlig kompetanse. | nb_NO |
dc.language | nob | nb_NO |
dc.publisher | Institutt for kjemi | nb_NO |
dc.title | Innhold i kjemifaget: Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2 | nb_NO |
dc.title.alternative | Topics in Chemistry: The Scope of the Main Areas of "Kjemi 2" in the Curriculum, Textbooks and Written Exams | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 183 | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for kjemi | nb_NO |