Kommunane og klimautfordringa: Ein studie av lokal klimagovernance i Norge

Abstract

Samandrag

Doktoravhandlinga til Kyrre Groven handlar om korleis norske kommunar har handtert klimautfordringa. Avhandlinga bygger på arbeid utført ved Vestlandsforsking innan temaet kommunal miljøpolitikk. Ho inneheld fire artiklar som spenner frå tidleg engasjement i planlegging for reduksjon av klimagassutslepp rundt tusenårsskiftet, til seinare fasar med kartlegging av sårbarheit for klimarelaterte naturskadar og tilpassing til framtidige klimaendringar. Arbeidet illustrerer såleis utviklinga av klimagovernance i norske kommunar (governance er offentleg styring i samspel med næringsliv og sivilsamfunn), og gir innsikt i korleis ein har integrert omsyn til klimaendringar i plan- og miljøsektoren, beredskapssektoren og vass- og avløpssektoren.

Verdskommisjonen for miljø og utvikling presenterte i 1987 berekraftig utvikling som eit svar på globale miljø- og fattigdomsproblem. At omstilling til berekraftige samfunn er høgst nødvendig, har seinare blitt enda tydelegare på grunn av menneskeskapte klimaendringar. Sentrale vilkår for berekraftig utvikling er at miljøomsyn blir integrert i økonomiske avgjerdsprosessar, og at offentleg styring skjer i samspel med eit breitt spekter aktørar, og på tvers av skalaer. Dette dannar bakgrunnen for valet av dei tre teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala i ein tversgåande analyse av artiklane. Det overordna forskingsspørsmålet er: Korleis kan ein forstå framveksten av klimapolicy i norske kommunar i lys av dei teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala?

Governanceanalysen tar utgangspunkt i kontrasterande eigenskapar ved hierarki, marknad og nettverk, dei tre idealtypane av governance, og viser at det er stort potensial for å skape endring ved å kombinere desse på ein bevisst måte. Materialet inneheld to eksempel på at nettverksbygging har bidratt til å skape aksept for policyendring, og at endringa i neste omgang har blitt konsolidert gjennom hierarkisk styring. Mens faglitteraturen framhevar nettverksgovernance som den rette tilnærminga til klimaproblemet, er konklusjonen her at nettverk og hierarki utfyller kvarandre: Einsidig hierarkisk governance mobiliserer ikkje kunnskap og initiativ som ligg latent i samfunnet, medan nye governanceformer lett kan kome til kort viss dei ikkje blir supplerte med tradisjonell offentleg styring. Ein annan konklusjon er at staten må legge til rette for at fleirtalet av kommunane skal klare å nærme seg innsatsen og resultata til kommunane som har kome lengst i å handtere klimautfordringa.

Summary

Kyrre Groven’s thesis pertains to the way Norwegian municipalities have handled the challenge of climate change, and is based on municipal environmental policy research conducted at Vestlandsforsking. The four articles cover early engagement in planning for climate emission cuts around 2000, subsequent mapping of vulnerability to climate-related hazards, and climate change adaptation. Hence, this work illustrates the development of climate governance (governance is public steering in cooperation with business and the civil society), and sheds light on how climate policy objectives have been integrated into three sectors: planning and environmental protection, civil protection, and water and wastewater.

In 1987, the World Commission on Environment and Development introduced sustainable development as a solution to global environmental and poverty problems. With the emergence of anthropogenic climate change, the urgency of transformation to sustainability has become more evident. Key prerequisites for sustainable development include integration of environmental objectives and values into economic decision-making and public management interaction with a wide range of actors and across scales. For these reasons, governance, policy integration, and scale are chosen as theoretical approaches to a cross-cutting analysis of the papers. The overall research question is as follows: How can we understand the emergence of climate policy in Norwegian municipalities in light of the theoretical concepts governance, policy integration and scale?

The governance analysis is based on a framework that portrays contrasting dimensions of hierarchy, market and network, the three ideal types of governance, and demonstrates a large potential for change when these are deliberately combined. The empirical data contains two examples of how network-building has contributed to gathering support for a policy change that was in turn consolidated through hierarchical governance. While the literature points at network governance as the preferable approach to handling climate change, the present discussion concludes that network and hierarchy complement each other: Hierarchical governance is not sufficient for mobilizing society’s inherent knowledge and initiative, whereas new forms of governance can easily fail if not supplemented by traditional government. Another conclusion is that the Norwegian Government should encourage all municipalities to catch up with the few pioneers of climate change governance.