| dc.description.abstract | Helse- og omsorgstjenesten i kommunen har endret seg betydelig de siste hundre årene. Fra å utgjøre en liten andel av kommunens samlede tjenester er helse- og omsorgstjenesten i dag kommunens største sektor. Flere helsereformer har bidratt til en omfattende og kompleks tjeneste som er avhengig av samspill med flere sektorer i kommunen. I et fremtidsperspektiv ser vi at tjenesten møter flere utfordringer som forutsetter langsiktig planlegging. For at de tiltak som settes inn skal være mest mulig treffsikker for å dekke fremtidige behov i sektoren må planene være bygd på et godt gjennomarbeidet kunnskapsgrunnlag.
Hensikten med denne studien var å finne frem til faktorer som er viktige for at kommunene skal lykkes med innhenting, analyse og implementering av kunnskap i sektorplanen. Flere studier har belyst norsk kommuneplanlegging, men jeg har funnet få studier som har kunnskapsbasert planlegging som forskningsmål. For å besvare problemstillingen har jeg brukt kvalitativt design som baserer seg på semistrukturert intervju med åtte helse- og omsorgsledere i små og middelstore kommuner. Grounded theory ble brukt som metode i analyse av data. Studien kan gi en bedre kunnskap og en hjelp til å forstå hvordan man arbeider i planprosesser for å oppnå kunnskapsbasert tilnærming til planverket.
Mine funn viser en rekke faktorer som er av betydning for kunnskapsbasert helse- og omsorgsplanlegging. Kapasitet og kompetanse blir av informantene pekt på som viktige faktorer for gjennomføring av den kunnskapsbaserte tilnærmingen til helse- og omsorgsplanlegging. I tillegg blir betydningen av å ha et mangfoldig kunnskapsgrunnlag som inkluderer både faktabasert og erfaringsbasert kunnskap fremhevet. Den erfaringsbaserte kunnskapen nås gjennom en bred involvering og forankring i hele organisasjonen, deriblant forankring blant politikere og brukere.
Man kan konkludere med at hvis man skal lykkes med å skaffe til veie et mangfoldig kunnskapsgrunnlag, ved å involvere mange aktører i planprosesser, vil en kommunikativ planleggingsmodell øke muligheten til et bedre kunnskap- og beslutningsgrunnlag. I praksis ser man imidlertid ofte at tidspress og begrensede ressurser leder til at en mer instrumentell tilnærming. Her sitter helse- og omsorgslederen, med ansvar for planleggingen, sammen med sin ledergruppe og tar beslutninger om hvilket kunnskapsgrunnlag man skal benytte. Først når denne kunnskapen er ferdig analysert og innarbeidet i plan jobbes det med å informere øvrige ansatte, brukere og politikere. | nb_NO |
