The Roles of Film in the English Language Classroom – Students’ and Teachers’ Perceptions of the Use of Film
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2476281Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3863]
Sammendrag
Selv om film har vært anerkjent i den nasjonale læreplanen siden 1939, er det først i læreplanen for engelsk i videregående skole fra 2006 at det er eksplisitt uttrykt at elevene skal drøfte, analysere og/eller tolke en film. Til tross for dette kravet ser det ut til at det er gjort lite forskning på bruken av film i videregående skole i Norge. Det er derfor jeg i denne masteravhandlingen vil utforske følgende problemstillinger: Hvordan snakker elever og lærere om å se spillefilmer i engelsktimen? Hva tror de kan læres ved å bruke dem? Hvilke kriterier har lærerne når de velger filmer? Hvilke roller blir film gitt i klasserommet?
Det teoretiske rammeverket er basert på perspektiver fra diskursanalyse, som beskrevet av James Paul Gee. Jeg intervjuet tre grupper med elever og seks lærere, holdt to spørreundersøkelser og gjorde en observasjon av en klasse som så og jobbet med en film. Analysen resulterte i fem kategorier som jeg organiserte materialet i: 1) Læring av fagstoff, 2) Det sosiale aspektet og belønning, 3) Språk, 4) Skole versus fritid og 5) Behovet for et alibi.
Funnene viser at lærere ofte vektlegger læring av innhold når de velger filmer, for eksempel om historie, som noen ganger også viser urett gjort mot minoriteter. Mange elever og lærere tror at man kan lære mye ganske mye fagstoff av filmer. Språklæring er vanligvis ikke høyeste prioritet, men både elever og lærere anerkjenner at det å høre dialekter er noe man kan lære. I tillegg til å være et dokument av fortiden eller en adapsjon av litteratur kan film ha rollen som en sosial begivenhet for klassen. Siden film for mange elever i større grad tilhører forestillingen om fritid enn skole kan det oppstå en interessekonflikt. Film har gjennom historien ofte hatt lav status, noe som kan være enda en grunn til at mange lærere setter pris på «alibiet» som læreplanen for engelsk gir filmmediet. Mine funn sammenfaller ganske godt med funn fra forskere som har undersøkt bruken av film på andre klassetrinn og i andre fag. Alle lærere og elever jeg intervjuet er positive til bruken av film, selv om det er noe uenighet om hvilke filmer som bør brukes og hvor lærerike de virkelig er. While film as a medium has been recognised in the national curriculum since 1939, it was not until the syllabus from 2006 that it is explicitly stated that students of English shall discuss, analyse and/or interpret a film in upper secondary school. In spite of this requirement, little research seems to have been done on the use of films in upper secondary schools in Norway. That is why I in this thesis will investigate the following research questions: How do students and teachers of English as a foreign language talk about watching feature films in class? What do they believe can be learned from using them? What criteria do the teachers have when selecting films? What roles are films given in the classroom?
The theoretical framework is based on perspectives from discourse analysis, as described by James Paul Gee. I interviewed three groups of students and six teachers, conducted two surveys and had one observation of a class watching and working with a film. The analysis resulted in five categories in which I organised the material: 1) Content knowledge, 2) Social aspect and reward, 3) Language, 4) School versus leisure and 5) The need for an alibi.
The findings show that teachers often emphasise content knowledge when choosing films, for example to learn about history, which sometimes also show mistreatment of minorities. Many students and teachers believe that there is quite a lot of content learning from films. Language learning is usually not the top priority, but both students and teachers acknowledge that hearing dialects is one possible learning outcome. In addition to being a document of the past or an adaptation of literature, films can be given the role of being a social event for the class. Since films for many students belong more to the world of leisure rather than school, there is a potential conflict of interest. Film has through time often had a low status, which could be another reason why many teachers appreciate the “alibi” that the syllabus for English gives to the film medium. My findings correspond rather well with those of scholars who have investigated the use of films at other levels and subjects. All the teachers and students I interviewed are positive towards the use of films, even though there is some disagreement on what films should be used and how educational they really are.