| dc.description.abstract | Grunnskolenes bruk av smågruppebaserte deltidstiltak er et felt som er blitt lite forsket på. Dagskolen i Trondheim tilbyr smågruppebaserte deltidstiltak til alle skoler i Trondheim kommune, og arbeider for tiden med å kvalitetssikre tilbudene sine. I den forbindelse har de invitert masterstudenter til å se nærmere på et av deltidstiltakene deres på Ladeskogen, som heter Samspill og elevrolle. I denne oppgaven ønsker jeg å fokusere på hvordan ansatte i hjemmeskolen opplever og erfarer dette deltidstiltaket. Målet med oppgaven er å besvare problemstillingen: ” Fungerer deltidstiltaket Samspill og elevrolle etter formålet?”. I tillegg har jeg sett på hvilke hindringer og utviklingsområder som kan eksistere i arbeidet med å nå målet som er satt for hovedeleven. Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode i innsamlingen av data. Videre har jeg valgt å bruke semistrukturert intervju hvor jeg har intervjuet en miljøterapeut og to kontaktlærere som er ansatt ved tre forskjellige ordinære barneskoler, og som har erfaring med tiltaket.
Under intervjuene kom det fram at relasjonsbygging og etablering av sosial tilhørighet er gjennomgående mål i arbeidet med hovedeleven som er på tiltaket. I følge intervjupersonene har strategien med å la hovedeleven tilbringe én dag i uka på tiltaket sammen med nye medelever fra hjemmeskolen hver gang, hatt liten effekt på relasjonsbygging og etablering av sosial tilhørighet. Miljøterapeut Anita og kontaktlærer Karoline opplevde positive endringer først etter at de startet med faste grupper på tiltaket, men kontaktlærer Karoline opplevde effekten som kortvarig. I tiltakets arbeid er fokuset rettet mot hovedeleven og hans/hennes medelever når de er på Ladeskogen, mens det kanskje ville vært mer hensiktsmessig å arbeide med målet for eleven både på Ladeskogen og hjemmeskolen. Det eksisterer imidlertid noen utfordringer i arbeidet med elevenes sosiale kompetanse i hjemmeskolen for kontaktlærerne. Her vil trolig miljøterapeuter i hjemmeskolen være en positiv ressurs og bidragsyter, da de gjerne har som oppgave å støtte opp under lærernes arbeid med blant annet elevens sosiale kompetanseutvikling. Å rette blikket mot lærer- elev- relasjonen og klasseledelse i hjemmeskolen, vil trolig også være formålstjenelig i arbeidet med relasjonsbygging og sosial tilhørighet. I følge intervjuene opplevde ikke kontaktlærerne særlig endring i elevens relasjoner eller sosiale tilhørighet. Det kan likevel se ut som om tiltaket hadde en positiv innvirkning for kontaktlærer Turid sin elev på andre områder. Det kan virke som om tiltaket i sin opprinnelige form i liten grad innfrir målet som intervjupersonene mener at er satt for eleven, men at det imidlertid ligger utviklingspotensialer her. | nb_NO |
