En profesjon i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornying - En kvalitativ studie om hvordan kunnskapsutvikling kan forstås i barnehagen, og hvordan dette kan berøre og bevege profesjonsrollen
Abstract
Barnehagen som organisasjon er i endring og beveger seg mot nye organisasjonsformer og endret innhold. I dagens samfunn stilles det krav om økt kvalitet og mer fokus på læring, og det stilles krav om en økende profesjonalisering innad i barnehagen (Mordal, 2014). Min oppgave har oppstått i forhold til en nysgjerrighet knyttet til det som her er nevnt, og den har sin bakgrunn i egne erfaringer som pedagogisk leder i barnehagen. Den har oppstått i møte med noe jeg vil beskrive med tre begreper; berøring, bevegelse og uro.
Begrepet berøring stiftet jeg bekjentskap med gjennom egen enhets arbeid med et langsiktig utviklingsarbeid. Disse prosessene vekket til live hendelser og opplevelser med barn som hadde berørt meg. Gjennom å løfte frem disse berøringene sammen med personalet, og gi de nye tolkninger, opplevde jeg en endring, en bevegelse hos meg selv. Dette pirret min nysgjerrighet, og jeg begynte å tenke at dette kan være en viktig innfallsvinkel til kunnskapsutvikling i barnehagen. Kanskje ligger det et viktig budskap i uttrykket «å være grepet før en begriper»? Har kroppen og kroppslige erfaringer stor betydning for vår forståelse og meningsdannelse? Her mener jeg å ha funnet noen interessante perspektiver hos filosofen Maurice Merleau-Ponty.
I oppgaven ses begrepet bevegelse i sammenheng med profesjonsutvikling. I et langsiktig utviklingsarbeid er nettopp tanken at en skal utvikle seg selv gjennom handling og refleksjon i nært samarbeid med andre (Schei & Kvistad, 2012). I et slikt arbeid har de pedagogiske lederne ansvar for å lede refleksjons- og læringsprosesser hos seg selv og andre. Min egen erfaring fra disse prosessene og opplevelsen av å ha et lederansvar i dette arbeidet, har jeg valgt å beskrive som en form for uro. Kort fortalt handler det om å streve med å definere egen lederrolle i møte med en mer kunnskapsoffensiv barnehage. Samtidig handler det om å tørre å stå i det ukjente, utvikle seg sammen med andre og kanskje finne et mulighetsrom, noe jeg relaterer til det å undersøke og utvikle profesjonsrollen. I oppgaven prøver jeg å belyse hvordan deltakerne opplever og erfarer egen rolle i det systematiske arbeidet, og om dette har endret måten de tenker om- og forstår sin profesjonsrolle. Jeg har valgt en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming til min studie. Basert på dette har jeg gjennomført et fokus-gruppeintervju i en barnehage som tidligere har deltatt i et systematisk utviklingsarbeid. Min studie kan gi et lite innblikk i en profesjonsrolle som står i et spenningsfelt mellom ulike forventninger fra ulike aktører.