| dc.description.abstract | Gjennom denne oppgaven eksperimenterer jeg med konstruksjonen tid i barnehagen, og begrepet tid med Deleuze og Guattaris (2015) teorier om blivelser og virkelighet. Gjennom å benytte meg av affektive innganger til kvalitativ forskning skrives oppgaven frem som en autoetnografisk etnometodologisk historie der jeg spekulerer omkring tid, tidens kraft og tidens mange former i barnehagen. I mine spekulasjoner og diskusjoner tar jeg utgangspunkt i utvalgte deler, agentiske kutt (Barad, 2007) av videodata filmet i en småbarnsavdeling med ni ettåringer sett i lys av Deleuze og Guattaris (2015) teorier om virkelighet og blivelser. Inn i diskusjonen drar jeg bl.a. med meg historiske perspektiv på tid og barnehagedrift, samfunnsdiskurser, egne erfaringer, teori og metode samt utforsker begrepet tid ved å poetisere begrepet, gi det verbform, å tide eller tidinger som beskrives nærmere i hovedteksten.
Problemstillingen oppgaven rører seg rundt er: Konstruksjonen tid: opprettelse, opprettholdelse og endring. Spekulasjoner med diskursiv-materialitet og DeleuzeOgGuattariske blivelser. Oppgaven bygger på affektive innganger til kvalitativ forskning (Reinertsen & Otterstad, 2016) og tar utgangspunkt i Deleuze og Guattaris (2015) teorier om blivelser, Karen Barads (2007) teorier om agentiell realisme og materielt-diskursive praksiser samt inspirert av Harold Garfinkels etnometodologiteori for å forsøke å se nærmere på hvordan menneskene i barnehagen virker sammen med og skaper sine tidinger og praksiser. Gjennom posthumane/ nymaterielle teorier i barnehagen åpner jeg opp for et blikk på barnehagens praksis som styrt av både materialitet og diskurser gjennom inter-intra aksjon og affekt (Barad, 2007).
Tidens former i barnehagen viser seg gjennom materielt-diskursive praksiser som opprettholdes gjennom konstituerte praksiser som baserer seg på rutiner, forestillinger og normer. Klokketid, tidens kraft, tidens verdi og tid i samfunnet blir fremtredende i oppgaven. Oppgaven diskuterer bl.a. hvordan tidens former i barnehagen kan henge sammen med samfunnsdiskurser og politiske bestemmelser. Oppgaven fremmer et behov for økt kompetanse i barnehagefeltet til å kunne tenke annerledes/nytt om allerede etablerte praksiser. Oppgaven kanskje vil kunne åpne for muligheter for å se behovet av kompetanse til å tenke annerledes i barnehagen. | nb_NO |
